BT 14. november 1981. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.
Adios, Eldorado! Fredag 13. november 1981 ble den siste
seksløper trukket i Eldorado. Kruttrøyken kunne legge seg
i strøket rundt Olav Kyrres gate og Nygårdsgaten. Det var
«The End» for Eldorado. Det var en sorgens dag for store og små kjuagutter.
«Alle som har hatt sin gange dit vet at veggene er fulle av kulehull
fra Tom Mix, Hopalong Cassidy, Roy Rogers og senere cowboy-helter
fram til våre dagers Clint Eastwood og Charles Bronson»,
skrev BT i minneordene dagen etter.
Ifølge BT hadde det vært vist film i Eldorado fra rundt 1905, og kinoen
hadde fra 1920 vært en del av den kommunale kinokjeden. Det var
rett og slett byens eldste kino som gikk over i filmhistorien.
Derfor var det nok mange som nikket megetsigende til Stig Holmås’ artikkel
i BT dagen etter siste forestilling.
«Adios, Eldorado» var overskriften, og kanskje en og annen
godt voksen kjuagutt kjente minnene fra årene med Eldorado trenge
på i øyekroken. Muligens kjente Stig’en det sånn også.
«Jeg husker ikke lenger min første Eldorado-film, men jeg husker sommeren 1954
da vi ikke var på ferie i Nordhordland fordi det regnet så jævlig og Sveinen hadde
fått over 30 kroner i geburtsdagspresang. «
«Blir du med i kinen?», spurte han. «Eg spanter.» «Kor då?» «I Eldorado, så klart.»
Sånn begynte Stig Holmås sitt liv med Eldorado. Fra og med den sommeren var Eldorado
hans kino. Og kompisene sin. Selv om de bare bodde fem minutters gange fra Forum kino, så
tok de trikken fra Danmarks plass til Eldorado. Den saken var klar.
Blant de minneverdige heltene var ikke bare Roy Rogers og Hopalong Cassidy,
men også andre typer helter, som Robin Hood, Ivanhoe, Helan og Halvan og Abbot og Costello.
Og Tarzan, selvfølgelig.
En sensasjon blant kjuaguttene var det da jungelpiken Liane i 1955 dukket opp på Eldorado-lerretet
med bare sine lange fletter til å dekke den nakne overkroppen – og de nakne «brøstene». At
flettene blåste til side når hun slang seg fra tre til tre, hadde guttene fått vite via jungeltelegrafen!
Men, rundet Stig Holmås av, «Tidene forandrer seg. Mange av oss forsøker å finne andre idealer enn den ensomme rytter, og den økende volden i verden bekymrer oss. Likevel tar vi av oss Stetson-hattene, og det er med vemod vi sier farvel til vår gamle venn. «Adios, Eldorado!»
BT 14. november 1981. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.
Bergensiana 