Monthly Archives: mars 2012

Perle og Bruse i krig 4

Bergens Aftenblad juni 1940. Klikk på faksimilen.

Perle og Bruse var ikke de som ikke tok et tak med når tidene krevet det. Og det gjorde jo krigen!

I juni 1940 hadde de flyttet på landet, like etter at skoleferien var begynt. Og der var det selvfølgelig matauk for alle pengene.

Perle og Bruse ble satt til å jobbe med hypping i potetåkeren. Det tok de med godt humør, som alltid. For de hadde jo alltid noe å glede seg til: «Poteter skal hyppes – mål etter mål/hypp, hypp, sier Perle og Bruse./Så tar de en hvil og drikker arbeidets skål,/og Hansabrus perler i kruset.»

Klikk på faksimilen og les mer!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Bergensere 6 – Tobakk-Sørensen

BT desember 1975. Klikk på faksimilen.

Tobakk-Sørensen var sint. Fritjof Sørensen var sint. Han drev landets største og eldste tobakksforretning på Torgallmenningen i Bergen, men fikk ikke fortelle det til noen.

I hvert fall fikk han ikke annonsere varene sine, eller stille ut varene sine. Ny norsk lov ville ikke at sigaretter, sigarer, piper og rulletobakk skulle synes.

«Det er en pipe tobakkshandler Fritjof Sørensen ennå ikke har i sinne å røke, det er fredspipen. I hvert fall ikke før de politiske myndigheter som er gitt makt til slikt, tar fornuften på fanget og og opphever forbudet mot tobakksreklame», skrev BT.

Sørensen var avisens lørdagsgjest i desember 1975, og fikk snakke rett fra snadden. Avisens lesere fikk vite at han hadde tenkt å gå til domstolene for å få underkjent overgrepet fra statsmyndighetene.

«Men nå må De ikke misforstå meg dit hen, at det er legevitenskapen jeg vil til livs. Det er den offentlige dobbeltmoral og enkelte politikeres formyndermentalitet som ergrer og irriterer meg», forklarte han.

Han fortalte også at faren hans hadde vært bare 20 år gammel da han startet forretningen i 1905. Han var for ung til å få handelsbrev, så han sendte moren etter det. Derav firmanavnet M. Sørensen A/S. Moren het nemlig Martha til fornavn.

Han kunne også fortelle, uten å skryte, at det i hele England ikke fantes en spesialforretning innen tobakk, med slikt utvalg som butikken i Bergen hadde.

BT lurte på om han røykte selv, og fikk dette svaret: «Med måte. Jeg hadde lovet min far ikke å røyke før jeg var blitt 21 år. Men da jeg var blitt atten og et halvt, ble jeg sendt til England for å gå på skole og sette meg inn i bransjen. Jeg skulle besøke tobakks- og pipefabrikantene, og da var det jo litt kjedelig at jeg ikke visste hva vi snakket om», sa han. Derfor kom faren med pipe og tobakk og lærte sønnen kunsten.

Kanskje derfor tittelen på intervjuet ble «Sorensen of Norway».

Klikk på faksimilen og les mer!

«

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Perle og Bruse i krig 3

Bergens Aftenblad september 1940. Klikk på faksimilen.

Hansas gullgutter Perle og Bruse tok krigen med godt humør, enten de måtte i tilfluktsrom eller gå i mørklagte gater. For de hadde jo alltid en Hansa-brus å glede seg til! I september 1940, nesten et halv år etter krigsutbruddet, rykket Hansa inn en annonse i avisene, der de to guttene var ute og gikk på mørklagte veier. Sikkert litt nifst … «Men Perle og Bruse de finner da hjem,/på stedsansen sin kan de lite./De gleder sig nok til å komme i hus,/for turen er nokså besværlig», trøster Hansa oss med. Klikk på faksimilen og les mer!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Perle og Bruse i krig 2

Bergens Aftenblad januar 1940. Klikk på faksimilen.

Det var krig ute i verden, ennå var den ikke kommet til Norge i januar 1940. Men Perle og Bruse var selvfølgelig samfunnsbevisste ungdommer, og hjalp til med å skjenke nøytralitetsvakten (en tanke).

Derfor sendte de de en hel kasse med Perle og Bruse-brus til fetter Petter, som var på nøytralitetsvakt i Kongens klær. For som Hansa sa «Da vet de at alle i leiren blir gla’/hvem vil ikke gjerne Hansabrus ha?» Så sant som sagt …

Både i månedene før krigen kom til Norge i april 1940 – og gjennom krigens år, i hvert fall de første, lot Hansa Perle og Bruse delta aktivt som tørsteslukkere. En serie av disse annonsene kommer her på  Bergensiana i ukene som kommer.

Klikk på faksimilen.

1 kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Perle og Bruse – 1940

 

Bergens Aftenblad 3.7. 1940. Klikk på faksimilen.

Dette er en Perle og Bruse-annonse bare de færreste har sett før. Den er fra 3. juli 1940, altså nesten tre måneder etter at krigen begynte her til lands. Annonsen sto på trykk i Bergens Aftenblad, avisen som ble opptatt i Morgenavisen etter krigen, den sto sikkert i Bergens Tidende også. I månedene før like krigen startet hadde Hansa Perle og Bruse-annonser med tydelige henvisninger til at det hang truende krigsskyer over landet – og etter at krigen startet ble det pøst på med annonser som fortalte at Perle og Bruse trosset både tyskere og krig for å få seg en skvett ekte brus. I vedlagte annonse fra tilfluktsrommet i kjelleren heter det blant annet: «Nu sitter de trygt og rolig i hus/og her har de kassen med Hansabrus.» Ja, ja, det var jo bare verdenskrig … Klikk på faksimilen og les resten! Se også Perle og Bruse-siden på denne bloggen!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Bergensere 5 – Albert Henrik Mohn

Albert Henrik Mohn (1918 – 1999) hadde en av de mest fargerike karrierene noen norsk journalist har hatt. Ja, kanskje den aller mest fargerike.

Først og fremst var han radiomann, og reiste kloden rundt for NRK i mange år etter krigen. Under krigen var han i BBC. Hans bergenske og særpregete radiostemme var elsket av tusener.

Men han var også skrivende journalist, først og fremst i VG i mange år. Det var ikke den krigssone i verden han ikke fikk med seg, Afghanistan oftest.  Og fra 1950 skrev han bøker, mange bøker, fra de fleste kontinenter,  men også skjønnlitteratur.

«Albert Henrik Mohn er litt av et fenomen i norsk presse», skrev BT da han ble portrettintervjuet der i april 1976.

Avisen fortalte at han tidlig i sin karriere hadde rapportert fra «En verden som den gang ennå var fjern og merkelig og eksotisk».  Nå, i 1976, fikk de fleste denne verden i farger og stereo. Og BT lurte på hvorfor hans karriere i NRK hadde sluttet relativt brått, etter mange års samarbeid.

«… i 1958 tok jeg min hatt og gikk, etter at jeg kom tilbake fra Sovjet med 11 programmer som kringkastingssjef Fostervoll ikke ville sende fordi russerne mislikte dem», fortalte Mohn.

«Er De så mørkeblå at det nærmer seg det svarte?», ville BT vite.

«Nei, jeg er nærmest lyseblå. I min ungdom var jeg lyserød. I hvert fall sto jeg til venstre for Håkon Lie under krigen. I London inviterte jeg ham utenfor brakken, slik at vi kunne få gjort opp. Men Olav Rytter la seg imellom, for han syntes det var uverdig at nordmenn slåss», fortalte Mohn, litt munter, litt alvorsfull.

Om London og nordmenn under krigen sa han: «Men ellers tror jeg ikke at sannheten om London-tiden ennå er skrevet. Det var heroisme, romantikk og skitt, side om side. I den norske klubben gikk det mennesker som ikke tålte synet av hverandre, langt mindre orket å veksle ord med hverandre», fortalte han til BT.

Albert Henrik Mohn var bror til Frank Mohn, og altså onkel til dagens Trond Mohn. Han giftet seg i England under krigen, med en engelsk kvinne.

KLIKK PÅ FAKSIMILEN FRA 1976 OG LES MER

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Bergensere 4 – Carl Mentz Rynning-Tønnesen

Politimester Carl Mentz Rynning-Tønnesen var absolutt ingen fullblods bergenser, men han får likevel passere som en slags bergenser i denne portrettserien.

I Bergen hadde Rynning-Tønnesen markert seg som politisjefen som ikke kunne lage omelett uten å knuse egg. Og omelett hadde han laget, opptil flere ganger.

Intervjuet ble gjort i juni 1979, kort tid før Rynning-Tønnesen skulle forlate Bergen og tiltre stilling som politimester i Kristiansand.

Hvorfor fikk De ikke stillingen som politimester i Bergen, ville BT vite.

«Det er et interessant spørsmål som jeg hverken kan eller vil svare på», repliserte Rynning-Tønnesen. Derimot fortalte han om hvordan han opplevde bergenserne første gang han kom som politifullmektig til Bergen, i 1960. Han skulle representere politiet ved festforestillingen på DNS 17. mai.

«I første pause spratt en mann i kjole og hvitt opp og talte om 1814. Hans konklusjon var at hvis det ikke  hadde vært bergensere på Eidsvo ville vi ikke hatt noen 17. mai i det hele tatt. deretter sang man Bergenssangen. I neste pause spratt nok en mann i kjole og hvitt opp og talte om Ole Bull. Hans konklusjon var, at det største ved Ole bull var at han bestandig lengtet tilbake til Bergen. Deretter sang man Bergenssangen. I tredje og siste pause reiste en tredje kjole- og hvitt-mann seg for å tale om riksvåpnet. Hans konklusjon var, at det ikke fantes vakrere byvåpen enn Bergens. Og så sang man Bergenssangen.»

Kanskje ikke så rart at Rynning-Tønnesen fikk et noe distansert forhold til bergensere flest.

BT ville også vite om han var PR-kåt? Da tenkte avisen først og fremst på Rynning-Tønnesens synlige rolle i en del turbulente episoder i bymiljøet, først og fremst knyttet til husokkupasjoner.

Rynning-Tønnesen mente at hans synlighet  berodde mest på tilfeldigheter.

«Vi fikk disse husokkupasjonene, opptøyene på ordførerkontoret og det fjerde slag om Entebbe i Forum kino. Da vet man på forhånd at det vil bli bråk og uroligheter, for det hele er iverksatt i den hensikt. Og da gjør man som politimann ett av to: Enten trekker man seg inn på sitt kontor, eller man går selv. Siden man er betalt for det siste, er det også naturlig å gjøre det.

Om politivold hadde han følgende å si: «Det skjer så sjelden at man like gjerne kan snakke om journalistvold eller handelsreisendevold.»

«Samfunnet synes beklageligvis å være inne i en forpøblingsprosess, derfor må vi opprettholde en rimelig balanse mellom onkel-tilværelsen og håndhevelsen av lov og orden. det tror jeg at vil alle vil være best tjent med.»

Sa Rynning-Tønnesen – og reiste til Kristiansand.

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana