Monthly Archives: oktober 2010

«Formål ekteskap 2»

Alle Kvinners blad 1952. Klikk på faksimilen.
Alle Kvinners blad 1953. Klikk på faksimilen.

ALLE KVINNERS BLAD 1952 og 1953:

På opptil flere oppfordringer kommer her flere gode «Formål ekteskap»-annonser fra Alle Kvinners Brevklubb – disse fra 1950-tallet.
Enslige herrer ønsket fremdeles å brevveksle med «huslige» , «forekommende» og «ærlige» «ordensdamer».  Det skadet ikke om de samme damene var «slanke» med «godt humør».
Mens kvinnene, som gjerne var både «troende», «skuffet» og «uforskylt skilt», svært gjerne ville ha en » ordens herre» eller en «herre i fast stilling».
Menn ønsket seg gjerne en «sykesøster» eller en «bondedatter», mens kvinnene ofte ville ha en «odelsgutt» eller en «forretningsmann». Noen også en «sjøoffiser», av en eller annen grunn.
Men her var også mer kunstneriske varianter, som denne: «Fiolinist, 27 år, ønsker  bekj. med en pike som spiller piano. Foto.» La oss håpe det ble søt musikk.
Noen ville ha i pose og sekk: «Skilt Bergens-dame, 45 år, ønsker korr. med solide herrer, 40-50 år, på land eller sjø.»
Og noen  av annonsene kunne gi grunn for en viss undring, som denne: «Stille, dannet herre, 33 år, alls. åndelige og kulturelle int., frisk, men deprimert, ønsker korr. med ensom, ulykkelig pike, 18-35 år, gjerne ugift mor eller nervøs, tuberkuløs eller lign., til gjensidig gagn og glede.»
Noen hadde nok litt bedre odds: «Bergenspike, 20 år, munter og glad, ønsker brev fra mandig, usnobbet gutt. Interesser: Kristendom, sport, gode bøker. Vennskap. Foto.»
Ikke alltid «formål ekteskap» i første brev, altså.
 

3 kommentarer

Filed under Bergensiana

«Formål ekteskap»

Klikk på faksimilen
Klikk på faksimilen

 

«Bergenser i fast kommunalt arbeide, 36 år, ønsker bekj. med kjekk dame, 30-36 år. Ikke dans og fyll. Foto.»
«Bergensdame, høy, blond, ønsker bekjentskap med herre i 40-årene som er karakterfast, ærlig og grei. Gjerne en som er glad i musikk og spiller piano. Foto.»
 
Brevklubben i Alle Kvinners blad var den store kontaktbørsen i Norge på 1940- og 1950-tallet. I hvert nummer av bladet var det side opp og side ned med kontaktannonser. «Livsglade» og «huslige» kvinner søkte seg «ærlige», «edruelige» og «karakterfaste» menn. Det skadet ikke om de var litt «formuende» også. Og ofte var det «formål ekteskap».
Mens menn gjerne – svært gjerne – ønsket seg en kvinne som var «solid», «huslig», «snill», «liketil» og – ofte – «troende». «Godt utseende» kunne hun gjerne ha også!
Og både Bergen og Vestlandet var godt representert i spaltene. For eksempel gårdbrukeren som søkte seg en «troende landsjente» som var vant til «nøysomhet». Det ble  lovet «jordbruk og heimehygge»!
Ikke sjelden lanserte både menn og kvinner seg som «skuffet». Hva de var skuffet over fremgikk ikke alltid, men at det hadde noe med Amor å gjøre, får man gå ut fra. Og mange gikk nok på en ny skuffelse.
Men forhåpentligvis ikke denne damen: «Enke fra Bergenskanten. 44 år, ensom, ønsker brevbytte med ærlig, snill mann, 44-55 år. Gjerne med et lite hjem. Møtes til påske.»
La oss håpe det ble en god påske for den ensomme enken i 1947!

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

«Nordahl Grieg er kommet hjem igjen»

Klikk på faksimilen

MORGENAVISEN 11. NOVEMBER 1957:
«Reis Nordahl Grieg et minnesmerke», het det i et opprop i Bergen i september 1945.
«Nordahl Grieg er kommet hjem igjen», skrev Morgenavisen
tolv år senere.

Klikk på faksimilen

 

Søndag 10. november 1957 var billedhuggeren Roald Carlsens statue av Nordahl Grieg blitt avduket ved  Den Nationale Scene, ved «en vakker og stilfull høytidelighet». En skoleskipsgutt og en jente i bunad fra Bergen Katedralskole sto for avdukingen.
«I det klare, prektige høstværet var mange hundre mennesker møtt frem, bl. a. representanter for diverse korporasjoner, Studentersamfunnet, faglige organisasjoner og andre under sine respektive faner», het det.
Av Griegs familie var enken Gerd Grieg til stede, likeledes broren Harald Grieg og søsteren Johanne Grieg Cederblad. Dessuten representanter fra kommuner rundt Bergen og Oslo kommune.
Hovedtalen ble holdt av Edvard Beyer. «Om Nordahl Grieg kan det sies, at hans liv og diktning var uløselig knyttet sammen», sa han,
«Den var klokt og stort tenkt og sterk og varmt personlig følt», skrev Morgenavisen om talen. Mannskoret Ran sang «La Norge fylle vårt hjerte» og Gerd Grieg la ned blomster ved monumentet, sterkt beveget.
Samme kveld ble det arrangert en Nordahl Grieg-aften på DNS. «… en sammensatt forestilling, en blanding av dikt og drama – som ga glimt fra dette urolige og fargesterke dikterliv, i dets forskjellige faser», skrev Morgenavisen. Blant skuespillerne som fremførte Nordahl Griegs tekster var Eva Bergh, Hans Stormoen, Karin Simonnæs og Svend von Düring.
«Man forlot teatret stille som man kom», skrev Sigmund Torsteinson – han gikk ut i novembernatten med Gunnar Reiss Andersens minnedikt klingende i tankene: «Et uavsluttet brev har nådd oss, vi vil takke …»

Klikk på faksimilen

FAKTA: Forfatteren og dramatikeren Nordahl Grieg var om bord i et alliert fly som ble skutt ned under et bombetokt over Berlin i desember 1943. Han var med flyet som journalist, og ble 41 år gammel.

2 kommentarer

Filed under Bergen, kultur

Munch: «Bergen glæder jeg mig til»

Klikk på faksimilen

Klikk på faksimilen

MORGENAVISEN  17. AUGUST 1956:

«Bergen glæder jeg mig til»! Det var Inger Alver Gløersen som fortalte om Edvard Munchs mange besøk i Bergen rundt 1910. 
«Bergen glæder jeg mig til – det er lissom at reise til Udlandet, til en udenlandsk By – fuld av Nordmænd. Og Bergen er også den eneste Verdensby i Norge. Bergen er en ganske lille Verdensby – Kristiania en stor Landsby.»
Slik skrev Munch (1863 – 1944) i 1910 til sin nære venn Sigurd Høst, lærer ved Bergens Kathedralskole. Munch varslet ofte sine besøk med et postkort fra  Paris, København – eller fra Åsgårdstrand.
«Da kunne han ta nattoget fra Kristiania til Bergen, drive omkring i Bergens gater til skolen sluttet for dagen. Så møtte han Sigurd Høst utenfor Bergens Kathedralskole og snakket i ett til nattoget gikk tilbake til Kristiania om kvelden», fortalte Inger Alver Gløersen, Sigurd Høsts stedatter.
Som ung pike i Bergen opplevde Inger at en venninne ikke fikk lov av foreldrene å besøke henne hjemme, fordi familien hadde Munch-bilder på veggene!
Mange år senere, rundt 1925, minnet Munch henne om bergensbesøkene han foretok når han «ikke fikk puste i Kristiania».
«De pleiet lukke opp for meg – med lange, lyse fletter», fortalte han Inger.
«Når jeg ikke kunde puste i Kristiania fordi Schibsted satt i Akersgata og mine malerbrødre ropte HUMBUGMALER etter meg, hendte det at jeg tok nattoget til Bergen», mintes han.
I mai 1909 hadde Sigurd Høst arrangert en grafikkutstilling med Munchs arbeider i Bergen.  Mottakelsen var først lunken. «Ka for nokke – skal vi kjøpe katten i sekken også nu», ble det sagt. Men etter at Rasmus Meyer hadde gjort store kjøp, løsnet det. Også bergenserne begynte så smått å skjønne at Munchs bilder var verdipapirer så gode som noen.
«Hils den umættelige Meyer», skrev Munch til Høst etter utstillingen. Men la til: «Der hersker en stille resignert Melankoli i mit Indre over Tabet af så mange glade Børn.»

1 kommentar

Filed under Bergen, kultur

«Hjemme hos» Harald Sæverud

Klikk på faksimilen
Klikk på faksimilen
Klikk på faksimilen

 

ALLE KVINNERS BLAD 1946:

Harald Sæverud er så original, så charmerende og fantasifull, så allsidig at han virker suggererende på sine omgivelser.»
Slik lød journalist Titt Fasmer-Dahls begeistrede ouverture i Alle Kvinners blad da hun besøkte komponist-hjemmet på Siljustøl i Fana på vårparten 1946.
Harald Sæverud sto på farten til Moskva for å dirigere egne verk, og hadde nylig opplevd «at en fullsatt aula ( i Oslo) i vill begeistring klapper og tramper og jubler seg til  dacapo».
Komponisthjemmet Siljustøl opplevde journalisten som et Soria Moria. «Harmonisk føyet inn i landskapet. Rammet inn av selje, bjørk og furu. En kongsgård fra eventyret.»
Og Sæverud setter seg til flygelet og spiller bruddstykker av  «den fortryllende, uendelig vemodige Rondo Amoroso» for henne.
Sæverud fortalte at guttene hans hadde døpt dette stykket for «Bedrøveten».
Han fortalte også hvordan han en gang opplevde å få den store inspirasjonen da han kledde av seg for natten.
«Først kastet jeg jakken og skrev et par linjer. Så gikk vesten, og jeg skrev litt igjen. Mellom hvert plagg fikk jeg noe fra hånden. Og da jeg køyet, var stykket ferdig.»
Under en spasertur på Siljustøl gikk komponisten og journalisten  forbi geitefjøset. Under krigen hadde Sæverud laget sin egen geitost, fortalte han.
«Virket okkupasjon og undertrykkelse lammende på deres arbeidskraft?», ville journalisten vite.
«Nei, tvert imot, protesterer Sæverud. – Da tyskerne brøt inn i landet, utløste det momentant det rene produksjonsraseri i meg. Det var m i n  måte å føre krigen på».
FAKTA: Komponisten Harald Sæverud (1897-1992) var født på Nordnes i Bergen. Han ble i 1957 ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1977 kommandør av samme orden. Han fikk Norsk Kulturråds ærespris, og mottok Musikselskabet Harmoniens høyeste utmerkelse. Han fikk  Spellemannsprisens hederspris i 1988. Fra 1953 hadde han statens kunstnerlønn. Da han døde i 1992 ble han begravet på statens bekostning,  etter eget ønske på Siljustøl.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, kultur

Hvorfor Wesselstuen – i Bergen?

Klikk på faksimilen

MORGENAVISEN 24. JANUAR 1957:

Det brygget opp til heftig kulturdebatt i Bergen. Wesselstuen skulle sommeren 1957 åpne i kjelleren i Logen. Byen skulle få et nytt vannhull. Så langt frydet alle tørste ganer seg.
Men så begynte noen å stille spørsmålet: «Hvorfor Wesselstuen i Bergen?». Ja, hvorfor i alle dager skulle det hete Wesselstuen – i Bergen? Oppkalt etter en mann, Johan Herman Wessel (1742-1785), som var født i Akershus, og som sannsynligvis aldri hadde satt sine strømpeben i en bergensk sølepytt. Mens vi hadde vår egen Hans Wiers-Jenssen og hans urbergenske Jan Herwitz ubrukt til disposisjon for kroer og kneiper.
«Såvidt vi vet har han aldri beskuet Ulrikens topp, ennsi besteget den. Vi tviler på at han overhodet har satt sine ben vestenfor Langfjellene», skrev Morgenavisen om salige Wessel, indignert, men med et visst glimt i fyllepennen.
At København hadde sin Wessels Kro fikk så være, mente avisen, vel unt, men i Bergen hadde vi mer lokale kjentfolk å kalle våre kroer opp etter, syntes man.
«Hvor mange diktere vil det ikke være naturlig å skaffe en stue eller kro her i byen før vi kom så langt som til Johan Herman fra Akershus?», spurte avisen, stadig mer indignert.
Attpåtil journalistens barber – barber Rasmussen – hadde ytret seg, fremgikk det av artikkelen. Barber Rasmussen var helt klar på at Bergens nye restaurant måtte og burde hete Herwitzstuen!
«Eller andre forslag? Kom med dem!», oppfordret avisen, som også forela den betente saken for eierne, ved formannen i AS Dikterstuene. Han ville imidlertid ikke ville uttale seg på dette tidspunkt.
Men da den offisielle åpningen fant sted i juli 1957 var det Wesselstuen som ble åpnet, og ikke Herwitzstuen.
«En gammel kjeller er blitt et hyggelig og stilfullt lokale», skrev Morgenavisen ved åpningen, og hadde helt glemt sin  kulturdebatt halvåret før. Avisen presterte attpåtil å skrive at «Hvis Johan Herman Wessel hadde levd i dag, ville han gledet seg over den smukke måten hans navn er blitt hedret på … Om hr. Wessel ikke var bergenser av fødsel, så kan man vel si at han var det av lynne».
Herwitz’en og barber Rasmussen, de var glemt!
Inntil nå!

3 kommentarer

Filed under Bergen

Bergensk à la «Jan Herwitz»

Klikk på faksimilen

SLADRESPEILET NR. 3 1951:

«Pongsliten» og «Dønkelgo». «Munnvalen» og

Klikk på faksimilen

«Pinn på grøten». I dag har vi ikke peiling. Men på «Jan Herwitz»s tid var slike ord og uttrykk like hverdagslige som dagens «helt konge», «kult» og «fett».

I Sladrespeilet nr 3 – en avis som kom ut i Bergen med tre nummer i 1951 – hadde Andreas Paulson (1861 – 1953) laget en ordliste på 1000 ord med gode, gamle bergenske ord og uttrykk. Det gjorde han for at det bergenske talemål ikke skulle gå helt i glemmeboken.
Et eksempel: Var du pengelens, så var du «pongsliten» – og var du rik så var du «fullskjeten i penger». Å gifte seg het gjerne «å forandre seg» – å begå selvmord ble omtalt som «å forkorte seg».
Og Andreas Paulson var ikke hvem som helst i faget. Han var en høyt respektert kulturpersonlighet langt ut over bygrensen, ikke minst som litteratur- og teaterkritiker i Bergens Arbeiderblad både før og etter siste verdenskrig.
Han var også kjent og avholdt for sine humoristiske petiter i BA under signaturen Ulricksen – på kav bergensdialekt, selvfølgelig.
Her kan du klikke frem første del av hans «glossar» med bergenske ord og uttrykk. Resten av alfabetet dukker opp senere. Det e’ ganske tidi’ lesning!

3 kommentarer

Filed under Bergen, kultur