Monthly Archives: februar 2012

STORE STUNDER I BERGEN 22 – Okkupasjonen i Fosswinckels gate

BT 9.3. 1972. Klikk på bildet.BT 9.3. 1972. Klikk på faksimilen.

BT 9.3. 1972. Klikk på faksimilen.

 I 1972 fikk Bergen sitt første organiserte ungdomsopprør: Husokkupasjonen i Fosswinckels gate 56.

Det begynte i slutten av februar 1971. Ungdommer tok seg inn i det rivningsklare huset, for å få «et sted være».

Første natten var det hele 83 ungdommer inne i huset, og i dagene som kom var det intense forhandlinger på gang mellom ungdommene og Bergen kommune. Og i bystyret kom det til en tre timer lang debatt om saken. BT var blant de som refset ungdommene.

Rivningen av huset skulle skje fordi man kanskje trengte plass til en ny vei, men 40 år senere er ikke veien kommet.

Om morgen 9. mars gikk politiet til aksjon, anført av politiinspektør Carl Menz Rynning-Tønnesen. «Okkupantene fjernet, rivingen er alt begynt», kunne BT fortelle samme dag. Da befant det seg mellom 20 og 30 okkupanter i huset. De ble bokstavelig talt tatt på sengen av politiet.

«Politiet hadde mobilisert store styrker i forbindelse med utkastelsen. Vakter ble postert rundt hele bygningen i tillegg til de mannskapene som rykket inn i huset», skrev BT.

To dager senere kunne avisen fortelle at «Kriminelle og stoffmisbrukere» hadde oppholdt seg hyppig i huset. «Mye tyder på at et «Ungdommens Hus» i den form okkupantene var i ferd med å etablere i Fosswinckels gate 56 før politiet kastet dem ut torsdag morgen, kunne ha utviklet seg til et samlingssted for kriminelle», mente BT, og viste relativt liten forståelse for ungdommens ønsker og aksjon. Politiet kalte stedet «en svinesti» etter utkastelsen.

KLIKK PÅ BILDET OG FAKSIMILENE.

BT 9.3. 1972. Klikk på faksimilen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

STORE STUNDER I BERGEN 21 – Byjubileet i 1970

BT 13.5. 1970. Klikk på faksimilen.

BT 13.5. 1970. Klikk på bildet.

DET var folkefest i Bergen hele 1970, Olav Kyrres by var 900 år, det skulle feires 365 dager til ende.
Men 12. mai ble altså selve jubeldagen. Da ble jubileet markert med historisk opptog, festmøte i Bergenshallen og folkefest med artister og brosteinsball på Torgallmenningen. Mer enn ti tusen mennesker kom. Bare ikke Josephine Baker, som mistet flyet til Bergen.
«Det var 17. mai-stemning i byen i går, og vel så det», skrev avisen. 17. mai-stemning var det også nyttårsaften i Håkonshallen, natten fra 31. desember 1969 til 1. januar 1970.  Konditormester Kjell Berentsen fra verdens minste konditori hadde laget verdens største Hvite dame. Kaken hadde ni etasjer og var seks meter høy. Den hadde selvfølgelig 900 lys som skulle tennes, den jobben fikk hovedkomiteens medlemmer. Det var gått med 1200 egg og 150 liter kremfløte i bakingen. Litt av en dame, med andre ord.
Kveldens yngste av de 600 gjestene i Håkonshallen var ingen annen enn seks år gamle Agnete Haaland, datter av Anne Gullestad og Wilhelm Haaland, og dagens teatersjef på DNS.
«Jubileet skal manifestere fortidens, nåtidens og fremtidens Bergen, måtte derfor alle slutte opp om det, til beste for samhørigheten og avhengigheten i bysamfunnet», sa jubileumskomiteens formann Peter B. Namtvedt i nattens siste tale, etter at nattens siste vals var danset.
Tidligere på kvelden hadde selveste Olav Kyrre dukket opp i Håkonshallen. Noen mente at de kjente igjen skuespiller Rolf Berntzen bak løsskjegget, og det var nok ingen dum antakelse …
Og det som var igjen av kaken, ble dagen etter sendt til byens aldershjem.
 Noen som husker noe fra jubileumsåret?
Klikk på faksimilen og les mer!

BT 13.5. 1970. Klikk på bildet.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Da Mykle ble slaktet

BA 30.10. 1956. Klikk på faksimilen.

Bruduljen som oppsto i kjølvannet av Agnar Mykles roman «Sangen om den røde rubin» i 1956, kjenner de fleste. Både pornografisaken i retten og alt folksnakket om boken som en nøkkelroman med lett gjenkjennelige modeller i Bergen.

30. oktober 1956 ble boken anmeldt i Bergens Arbeiderblad. Kulturredaktør Olav Simonnæs var forsåvidt positiv til Mykles forfatterskap, men slaktet bokens berømte sexscener.
«Det er ikke bare forstemmende. Det er rett og slett banalt, ja latterlig», skrev han.
» … vi taper interessen for Ask Burlefot. Han er stolt over sin seksuelle kapasitet og sin evne til å forføre. Men samtidig er han overordetlig genert og fryktsom overfor kvinner. Hvor er sammenhengen? Han forakter det vulgære og borgerlige, men egentlig er han selv en stor snobb, stundom spissborgelig og infantil.» Simonnæs tar hardt i. Og gir seg ikke med det:
«Serien av samleier fortsetter i Bergen med overordentlig korte intermezzi. Den ene piken etter den andre faller pladask for den umettelige Casanova. Og hver gang gies det en minutiøs beskrivelse av begivenheten i alle tenkelige detaljer – fra det kjedsommelig naturlige til det mest perverterte.»
På det tidspunktet denne bokanmeldelsen ble skrevet visste ikke verden at man snakket om en bok som skulle bli en av norgeshistoriens mest omtalte, kanskje den aller mest omtalte.
Klikk på faksimilen og les mer!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

STORE STUNDER I BERGEN 20 – På line over Ole Bulls plass!

BT 4.10. 1971. Klikk på faksimilen.

BT 4.10. 1971. Klikk på bildet.

Det var en luftig linetur over Ole Bulls plass, mellom Sundt og Hotel Norge!

Den dristige spaserturen fant sted 3. oktober 1971. Sirkusartist Rudi Omankowsky gjorde turen med bare en stram line under føttene og med en hette over hodet! Og noe sikkerhetsnett var det ikke snakk om.

«Om ikke hele byen hadde samlet seg ved denne anledning, var i hvert fall halve byen og kvarte Sandviken møtt fram, og gater ble avsperret og området under og rundt linen holdt tomt», fortalte BT.

Da Rudi kom halvveis mistet han balansen, trodde det store publikum på bakken. De gispet. Men så viste det seg at det bare var spill for galleriet. Han hadde full kontroll og kom seg fra Sundt til Hotel Norge med både livet og artist-æren i behold.

Rudi var ansatt ved Cirkus Arnardo og var en av Europas ypperste balansekunstnere. Han hadde mange slike turer bak seg.

Arrangementet ble gjennomført til inntekt for Lykkebo, som var et bokollektiv for funksjonshemmede.

Klikk på faksimilen og les mer.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

STORE STUNDER I BERGEN 19 – Hugin-jubileum i 100

BT 2.4. 1960. Klikk på bildet.

BT 2.4. 1960. Klikk på faksimilen.

I april 1960 feiret gymnassamfunnet Hugin på Bergen Katedralskole sine 100 år. Gamle og nye elever var samlet til en festlig og langstrakt fest.

Det begynte i skolegården, der Gyldendal-direktør Harald Grieg, bror til Nordahl Grieg,  hilste fra tidligere hugenitter. Deretter bar det i lang prosesjon gjennom byen (se bildet under), først med stopp ved Christian Michelsen-statuen i Byparken, deretter bekransning av tidligere Katten-elev Nordahl Griegs statue ved Den Nationale Scene.
Der ble det lest dikt og holdt taler, ved skuespiller Rolf Berntzen og professor Harald Beyer.  Beyer sa blant annet at «Viktigere enn at han vant gjenklang for sin diktning blant gymnasiastene, var det at han på sangsalen på den gamle skole fikk et lite samfunn å slåss i. Det var her han fikk oppøvd sansen for debatt».
Under jubileumsfesten på Grand ble blant andre Harald Grieg slått til ridder av Den gyldne ravn. Han hadde vært formann i Hugin for nesten 50 år siden. Jentene stilte i sin flotteste ballstas, guttene i mørk dress og sløyfe.
«Og så fortsatte jubileumsfesten rundt veldekkete småbord – og tusen lyse minner ble utvekslet i løpet av den korte natten», som det het i BT.
Klikk på faksimilen og les mer.

BT 2.4. 1960. Klikk på bildet.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

STORE STUNDER I BERGEN 18 – Da Brann tok maratongullet

BT 15.10. 1962. Klikk på bildet.
BT 15.10. 1962. Klikk på faksimilen.

14. oktober 1962. Rosenborg-Brann på Lerkendal. Brann kunne sikre gull i Maratonserien med seier eller uavgjort, Rosenborg ville rykke ned i 2. divisjon med tap. Begge deler skjedde.

«Taktisk seier i den avgjørende kamp mot kjempende Rosenborg», skrev BTs utsendte medarbeider.

«Snøstorm, blod, svette og tårer på Lerkendal», la han til.

Den lange serien hadde  begynt i juli 1961. I oktober 1962 var Brann den suverene vinner, klubben hadde vunnet 20 av 29 kamper, og spilt fire uavgjort. 91 mål var scoret, 44 sluppet inn.

«Det var en blodslitets kamp – også for de 10.549 tilskuerne. Helt til 20 minutter gjensto hadde hjemmelagets tilhengere  gjennomlevd alle fotballhelvetes kvaler», het det. Kampen ble vunnet 4 – 1 og Kniksen og Pesen var de førende spillerne.

BTs medarbeider hadde sin teori om hvorfor Rosenborg-laget tapte: «Det satset alt i et offensivt spill, og hadde lite igjen til å forsvare seg med.»

Også neste sesong ble en suksess for Brann, med seriegull. I 1964-sesongen gikk det derimot ikke fullt så bra, da endte det med nedrykk. Men det er jo en annen historie …

På Flesland om kvelden søndag 14. oktober var det stort fremmøte av Brann-ledere, koner og forloveder, som det het i bildeteksten i BT. På bildet gjenkjennes bl.a. Rolf  Birger Pedersen, Arild Hetleøen, Per Pettersen, Roald Paulsen, Bjørn Fredriksen og Harald Gundersen.

Deler av faksimilen er dessverre vanskelig å lese, men med litt mysing går det bra.

Klikk på faksimilen og les mer.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, sport