Monthly Archives: mars 2013

Journalistens minnebok – «En snill konge» døde

Dagbladet januar 1991. Klikk på faksimilen.

Dagbladet januar 1991. Klikk på faksimilen.

I januar 1991 døde kong Olav. Norge sørget. Men i Bergen var det en som tok dødsfallet ekstra tung. Bjørn Winther-Sørensen (47) fra Hop. Bjørn var det vi den gang kalte mongoloid. Men så lenge han fikk leve var han en gledesspreder mer enn noen annen. Rikskjendis ble han også, da han i 1986 fikk opptre i tv med en dans, da Wenche Foss ble portrettert av Harald Tusberg i programmet «Her er ditt liv». For Bjørn hadde to store forbilder i livet: Wenche Foss og kong Olav. Allerede i 1976 hadde han fått audiens hos kong Olav på Gamlehaugen, med Bergens Arbeiderblads hjelp. «Du er en snill konge», sa Bjørn til kong Olav da han fikk møte ham på trappen på Gamlehaugen 15 år tidligere. Klappet den smilende Kongen på kinnet gjorde han også. «Han var en snill konge», gjentok Bjørn i januar 1991, da jeg tok ham med på en rusletur rundt på Gamlehaugen, dagen etter at kong Olav døde. Jeg hadde også vært med 15 år tidligere, da Bjørn fikk møte Kongen her. Det var ikke fritt for at tårene rant hos Bjørn denne januardagen i 1991. «Stakkars Olav», sa han. Ikke mange årene senere døde Bjørn også. KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Journalistens minnebok – stjernetreff på bortebane

BT november 1999. Klikk på faksimilen.

BT november 1999. Klikk på faksimilen.

Begge var verdensstjerner, begge var norske, på en måte. Jeg møtte dem under en stråleovn på kafe Zoe i Barrett Street i London. Det var i november 1999.

Det varv et stjernetreff på bortebane. Pianisten Leif Ove Andsnes skulle spille Debussy i The Barbican Centre neste kveld, mens jevnaldrende Christina McDermott fra Sveits og Norge nylig var ansatt i The Royal Ballet etter mange suksessrike år ved Bayerischen Staatsballett i Munchen, og gullmedalje fra den internasjonale ballettkonkurransen i Moskva. Blant annet.

«En kopp te til meg, takk», sa Leif Ove til Bergens Tidendes journalist. «Jeg tar en cappuccino», supplerte Christina. Jeg hadde samlet dem ved samme bord for å få dem til å snakke om kunsten sin – og kanskje få dem til å like hverandre. Hvem vet …

Og der ved kafebordet ble vi sittende i den milde novemberkvelden, i tre timer minst. De to stjernene – den ene med en hybel på Ny-Paradis, den andre med en mor som hadde vokst opp der – snakket om livet som nettopp stjerner. Om hvordan det var å være ustoppelig på reise. Hvor dårlig mandagspublikummet var overalt i verden. Om hvor mange timer de øvde hver dag. «Mellom fem og sju timer om dagen», fortalte Christina. Leif Ove ble imponert. Men så var det jo en av toppdansere ved London-balletten han hadde et kunstnerisk stevnemøte med.

Det virket som om de to stjerne likte hverandre. «De to 29-åringene sender muntre, innforståtte blikk til hverandre», noterte jeg meg, og formidlet det til Bergens Tidendes lesere, for 13 år siden. Hvorfor hadde ingen av dem kjærester, lurte jeg på. For det hadde de visst ikke.

«Vårt handikap er kanskje at vi må isolere oss i perioder. Vi må pleie kunsten mer enn en partner. Men jeg har da antennene ute, jeg som andre», lo Leif Ove.

Da samtalen glir ut i London-natten, lurer han på om Christina er interessert i en billett til konserten hans neste dag. Jo, det er hun, sier hun, men dessverre skal hun tidlig opp og med et fly til Firenze, for å danse …

«Men vær så snill å la meg få vite det når du spiller i London neste gang», la hun til.

«Greit, og la meg få vite når du har forestilling», svarte Leif Ove.

I dag er Christina godt og greit gift i London. Leif Ove holder visst til på Kalfaret.

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Journalistens minnebok – dobbel død i Belfast

VG 7. mai 1981. Klikk på faksimilen.

VG 7. mai 1981. Klikk på faksimilen.

VG 27. april 1981. Klikk på faksimilen.

VG 27. april 1981. Klikk på faksimilen.

Belfast i april 1981. IRA-aktivisten Bobby Sands lå døden nær i Maze-fengslet. Han hadde sultestreiket i ca. 60 døgn.

Det gikk mot en eksplosjon av vold og blod når Sands døde. Jeg ble sendt til Belfast for VG.

Bobby Sands (27) hadde sittet i fengsel i fire år etter et bombeattentat. Han hadde ti år igjen å sone av dommen på 14 år. Han og 440 andre IRA-fanger krevde å bli behandlet som politiske fanger, ikke som terrorister. I slutten av april 1981 veier han bare 45 kilo. De eneste som kan redde livet hans er IRA-ledelsen i Nord-Irland, hvis de gir ham beskjed om å innstille sultestreiken. Det gjør de ikke.

I løpet av to uker i Belfast sender jeg hjem 20-30 reportasjer, etter hvert som dramaet utviklet seg.

«Han er blitt så tynn at albuene og andre knokler må bandasjeres», het det i en av reportasjene.

«Nord-Irland eksploderer når Bobby Sands dør», skrev jeg i VG.  Og han døde, 5. april. Han døde med et gullkrusifiks i hendene, en gave fra Paven ble det sagt – og begravelsen ble gjort til et propagandanummer av de store, med titusenvis av katolikker i Belfasts gater. Politiet hadde erklært unntakstilstand.  70 nye fanger hadde umiddelbart erklært seg klare for å sultestreike til døden tok dem.

For en norsk journalist var det dramatisk å oppleve Belfast i brann. Den mest dramatiske jobben jeg noensinne hadde, i løpet av 40 år i avis.

To år senere fikk Belfast-jobben et etterspill for meg. Jeg var på tur i Egypt og Israel med en stor gruppe nordiske journalister. Ved en middag på et hotell spurte jeg en kvinnelig kollega fra en Stockholm-avis om hvordan det gikk med korrespondenten som hadde dekket sultestreiken i Belfast for avisen i 1981. Han hadde virket engstelig og nervøs og redd de siste dagene i Belfast. Men jeg reiste hjem til Norge et par dager før han skulle tilbake til den svenske avisens London-kontor.

Det gikk ikke så veldig bra med ham, kunne min svenske kollega fortelle. Han var død. Han hadde hengt seg på hotellrommet sitt i Belfast, antakelig en dag eller to etter at jeg reiste hjem.

Bobby Sands gikk ikke alene i døden.

KLIKK PÅ FAKSIMILENE, OG LES MER.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized