Monthly Archives: juli 2013

Rolf Tofte – en journalist

BT april 1979. Klikk på faksimilen.

BT april 1979. Klikk på faksimilen.

Rolf Tofte – bare navnet var en garanti for troverdig, ryddig – og rolig journalistikk. Det var Bergens Tidende som hadde glede av ham, både som journalist, kommentator og petitskribent. I alle sjangre førte han en suveren penn. Da denne bloggens opphav i 1967 startet sin journalistiske karriere med sommerjobb i Bergens Tidende, fikk han dele kontor med Tofte. Det var intet dumt sted å starte for en 21-åring.

Noen vil kanskje også minnes at han i 1987 var mannen bak Sissel Kyrkjebøs suksesstekst – «Kjærlighet».

Vedlagt her er portrettintervjuet som Alf H. Madsen gjorde med ham i BT i april 1979.

Rolf Tofte døde i 2011.

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Fiolveien Forever Blues …

Fridalen skole 1955. Klasse 3ga. Klikk på faksimilen.

Fridalen skole 1955. Klasse 3ga. Klikk på faksimilen.

Her kommer for første gang i Bergensiana en tekst som IKKE allerede har stått i avisen. En prolog skrevet til et Fridalen-jubileum i 1996, siden brukt ved et gatetreff for de guttene og jentene som bodde i Fiolveien på Landås på 1950-tallet.  Alle fortjente de en prolog! Dette er Fiolveien-varianten:

FIOLVEIEN FOREVER BLUES!

Velkommen Fiolveien-barn fra femtitall, til et møte med de svunne år.

Velkommen gutter, velkommen jenter, til en fest for ”lyckliga” gaten vår.

Men før maten, vinen, praten, skal vi mimre litt om 50 år som gikk.

Hente frem de gode stunder, glemme tårer, minnes gleder og komikk.

For eg va’ også en av dokker på den tiden

Eg å Mallaen og Øyen, Svennien og Lassen, Morten. Den gang for lenge siden.

Og den siste mohikaner, Bønsken.

Dessuten Musen, Ditten, Dotten. Og mange flere.

Takk Fiolvei, for ballasten vi fikk, på vei til jobb og karriere!

Men først vi tråkket flere år i samme gaten – du og eg og alle dokker andre jubilanter.

Eg kom fra Sandviken, nokken kom fra Nordnes, Nygård, Laksevåg – og andre kanter.

Nokken kom fra kaggedo, andre fra barakker.

Vi ble Landås-pionerer, for det vi evig takker.

Dokker jenter gikk i søndagskjole, Torill, Torunn, Tone, dokker neiet uten stans.

– satt ikkje i gresset før sankthans.

Ranveig, Rigmor, Liv og Marit – pakket ball, gikk arm i arm og passet barn.

Hoppet paradis på hellene og bytte glans. Lærte alt om garn.

Skrev i minnebøker. Tre ord på snei, forglem meg ei.

Husker dokker: Vi spelte pikken mellom husene – bom for meg og tell te’ ti!

På Bondikken vi plukket surblad, i Brattissen vi sto på ski.

Den første rockering, det var i 58.

Vi var knapt ferdige på potte.

Vi kjanket Natlandsbussen, spelte nikkis, skøytet rundt på Tveitevannet.

En tur til Birkelund var ganske langt på landet.

I Fanahallen vi så Zorro, Tarzan, Hopalong og Roy. Mens vi tygget Toy.

Ivar’en og Snippen tok billett og slapp oss inn – reklamen den var din og min.

På Stadion vi smet oss, våre hjerter sto i Brann.

Piten, Pesen, Bossen, Luden, de var helter hver en mann.

Å, lørdager med radio Lux, ”Love Me Do” og ”Living Doll”. Og Tommy Steele.

Eilif fikk seg kassebil.

I høstkvelder på livets brede landevei. Vil du vandre ved min side?

Men det ble jo ikke deg og meg, som sammen skulle ride.

Det hender vel du rusler dit, en gang iblant?

For å tenke litt på gamle kjik og gamle minner, ikkje sant?

Det var en artig tid. Eg skjønner det jo no.

Okei, vi hadde ikkje pc, cd, mobil og TV 2.

Heller ikkje cabincruiser, Carl I. Hagen eller Cola Light.

Men vi hadde Cocktail, Kennedy og Kniksen. Og sukkerkandis. Det var helt ålreit.

Å, gå kor gøy vi hadde det. Selv uten trampoline.

Blåserør og sprettert, ”tre baller”. Og Landås Kompani. Ingen grunn te’ grine.

Appelsinmerker og dukker av papir. Knivslipere og grisemat. Sykkel uten gir.

På ratter fra Langhaugen til Flaten. Så hem te’ lekser og te’ aftensmaten.

Skiver strødd med sukker en gang i blant, dokker husker det, sant?

Vi vippet pinn, hoppet sving og løp blokken rundt på tid hver bidig dag.

Sang nyttår inn hos Knag.

Innimellom gikk vi helt til trikken. I Natlandsveien gikk vi i butikken.

Brusunger hos Løland, og kakemann hos Martens. Blader hos fru Bø.

Vill Vest og Romantikk. Overalt vi sto i kø.

Litt gråt og melketenners gnissel.

Som da bondemannens Heidi, hesten, spiste toppluen til Øyvind, trodde kanskje den var bissel.

Til Nødhjelpen det bar, da Lasse’n brakk armen i klesstativet.

Heldigvis, det sto ikke om livet.

Om diplomet han fikk, men dropsen han helst ville ha, kan ha sjøl få foredra.

Jørgens moped fikk sukker på tanken. Han gikk på trynet.

Synderne sitter her, for fanken! Den gang de var vekk som lynet.

På Bondikken vi gutter lærte noen lekser, som ikke var pensum i skolen.

At det var mye nytt under kjolen.

Om kvelden ting hendte i kjellerhalsen, det var den første valsen.

Vi lekte kyss, klapp og klem, men måtte altfor tidlig hjem.

”Gå ut å ver” sa morene, straks vi var kvitt bleien.

Vi ble sendt til fiskemann i Fridalen, med melkespann ned i Birkeveien.

Fanajakke, halvstrømper og gummisko. Tupert hår. Det var uniformen vår.

I pepita, puddepesj – og Mallajakke. Til konfirmasjonen noen fikk frakke.

Ka mer eg husker fra den tiden? Jo, en neger dukket opp i byen.

Vi kastet oss på sykkelen, tråkket helt til sentrum. Rene revyen!

Og på Langhaugen, i tyskerne sin bunker, fant vi rester etter krigen. Krøp inn på mage.

I Jomfrustien vi knigget epler i hver hage.

Husker du skoletiden vår? På Fridalen, i ganske mange år.

På gutteplass og jenteplass. På Etaren og på Pinaren. Dritaren og Dass.

Søster Ruth og difteri og førti stikk, noen rett i gulvet gikk.

Og lærerne. En hær. Eide Olsen, Tunes’en og lærer Berg.

Frøken Eik, fru Tvinnereim og Madam Dale.

På skolekjøkken vi lærte lage semuljegraut – og pale.

Rektor Waldemar var skolens svar på Ole Bull. Men tålte ikke mye tull.

Vi sto i trengekrok og spelte nikkis i skuret. Spiste maten oppå muren.

Uren, luren, himmelturen.

Når klokken ringte, ingen gutt ville vente, han kunne jo bli jente.

Men alt tar slutt. En gang på 60-tallet var det ingen ”kjære moder”.

Livet sendte oss til andre by- og verdensdeler. Til andre goder.

I 50 år har du gått i livets skole – og spelt med i livets karneval.

I kveld kan du ta masken av – og slå deg løs på Jollaball!

Ja, Jollabarn fra gamle dager, la oss skåle for de svunne år.

La oss mimre, minnes – finne gamle venner frem – late som det var i går.

Gå bakover i tiden! Tenk på gaten vår, bli Jollabarn på ny.

Men husk at hodet ditt i morgen, k a n bli tungt som bly!

SKÅL!

(Truls Synnestvedt)

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Journalistens minnebok – Giftekniven på Nygårdshøyden

BT november 2006. Klikk på faksimilen.

BT november 2006. Klikk på faksimilen.

Kirsten Giftekniv! Noen som husker henne? På nesten hele 1970-tallet inviterte hun til «hyggekvelder» i sitt hjem på Nygårdshøyden. Du måtte skrive til Postboks 2708 for å få nøyaktig adresse.

«Det ble lovet kjekke menn til gifteklare damer», fortalte en artikkel i BT i november 2006. Sammen med fotograf Knut Strand hadde jeg invitert meg hjem til «Søstrene Giftekniv» i Villaveien 1, til døtrene til den ekte Kirsten Giftekniv.

«Ja, mange av mennene var faktisk virkelig flotte, det var fort gjort å bli forelsket», minnes Kari Frid, 58 år gammel i 2006. Hun var altså datter av 1970-tallets Kirsten Giftekniv, Ester Krogh Sælen.

De tre søstrene minnes hvor flink moren var til å veilede nervøse mannfolk. Hun fortalte dem at de måtte børste flass av jakken, pusse tennene godt og knytte slipset pent.

«Hun lærte mennene å konversere en dame», fortalte Turid Sveen, en annen av døtrene. De må flire alle tre når de tenker på årene med hjemmet fullt av fremmede menn og kvinner hver eneste lørdag kveld.

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Journalistens minnebok – Møte med Summerhill …

BT oktober 1999. Klikk på faksimilen.

BT oktober 1999. Klikk på faksimilen.

I 1965 kom boken «Summerhill» på norsk, på Pax Forlag. Boken handlet om skolen  som elevene elsket. I fem opplag kom boken fram til 1970. Som elev på Fana Gymnas kastet jeg meg over boken, og skrev til og med en artikkel i skoleavisen «Fanatullen» om dette engelske skoleeksperimentet.

Summerhill ble i disse årene verdensberømt for sin pedagogikk: Elevene skulle få være seg selv, uten dirigering og disiplin.

Da jeg i 1999 ble BTs korrespondent i England var noe av det første jeg gjorde å ta turen til skolen, sammen med fotograf Nina Rangøy. Min ungdomsdrøm eksisterte fremdeles i beste velgående. Jeg ville se nærmere på denne skolen som hadde fascinert meg slik  mer enn 30 år tidligere.

I drosjen fra jernbanestasjonen i landsbyen Leiston til skolen kunne sjåfør John Gull forteller oss at elevene ved Summerhill gråt når de skulle hjem på sommerferie, og jublet når de kom tilbake etter ferien. Jøss!

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Journalistens minnebok – Et nakent paradis …

BT november 1999. Klikk på faksimilen.

BT november 1999. Klikk på faksimilen.

De trivdes best i blanke messingen, nudistene jeg møtte ved Watford like nord for London i november 1999. De bodde i en getto etablert allerede i 1928, det var Englands eldste nudistleir. Jeg var korrespondent for BT i London på den tiden, og tok selvfølgelig turen til leiren, sammen med fotograf Nina Rangøy.

«Noe inni meg dør hver vinter», sa nudistveteranen Iseult Weston, 67 år den gangen. Det var faren hennes som hadde etablert stedet 71 år tidligere. Spielplatz het det, navnet var inspirert av 1920-årenes frisinnete Tyskland.

Selv i november måned gikk mange av nudistene ganske lettkledde omkring, som samboerne Zoe og Doug. «Menns holdning til kvinner endres her», sa Doug til meg. I feriene reiste han og Zoe til nudistleirer i andre land.

Hvorfor ville de være nudister på helårsbasis? «Vi synes rett og slett at det er deilig å la kroppene få fri til å nyte sol og luft», sa Iseult. Da vi besøkte dem i november måned 1999 var bare 34 av de 64 husene i leiren bebodd. Sommer-nudistene hadde reist hjem, bare de hvite rompene var tilbake. «Det spiller ingen rolle om det er sol eller snø», sa de til oss.

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized