Monthly Archives: september 2012

Dansk skråblikk på bergensk jubileum

B.T. juli 1970. Klikk på faksimilen.

Bergen feiret sitt 900-årsjubileum. Året var 1970. Det skulle feires et helt år til ende. København hadde nylig feiret sitt 800-årsjubileum – og feiret en dag. En eneste dag. Danskene var imponert over Bergens maratonfeiring!

 

«Holbergs by fejrer sin 900 års dag med verdens længste byfest», skrev den danske avisen B.T. Avisen hadde sendt sin norske – og bergenske – medarbeider Bris til Bergen for å se nærmere på fest-fenomenet.

 

Og Bris visste hva han skrev hjem til København om, etter å ha vokst opp i Bergen, og først forlatt den som 29-åring i 1951, da han ble ansatt i dansk presse.

 

«De mener at høre til Jordens udvalgte», skrev han hjem om bergenserne. Og om buekorpsene: «Når buekorpsene marcherer med vajende faner og tordnende trommer, kan end ikke det værste regnvejr holde bergenserne inden døre.»

 

Han rapporterte også om «Jeppe på Bryggen», Carl O. Gram Gjesdal, Ludvig Holberg og Torgallmenningen.

 

Om Bergens byjubileum skrev han vakkert: «Man begyndte i fortiden og rækker hånden til fremtiden».

 

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Da Herbrand Lavik ble «anmeldt»

Sladrespeilet 1951

Teaterkritikere i Bergens Tidende har ofte vært omstridte. Ingen var så omstridt som Herbrand Lavik (1901 – 1965). Han var kritiker i BT fra 1945 til sin død i 1965, i tyve år.

Herbrand Lavik hadde en fortid som både laksefisker, gullgraver, journalist og forfatter. Som kritiker kunne han være nådeløs, men var absolutt respektert som kunnskapsrik og velskrivende. Hans teateranmeldelser var sikkert avisens aller beste lesestoff.

Da en annen journalist, Einar Chr. Rosenvinge Bernhardsen (Bris) sluttet i BA i 1950 og startet sin egen ukentlige avis – Sladrespeilet – , ble Herbrand Lavik portrettert i mai 1951. Ikke i et intervju, men i en kommentarpreget «anmeldelse». Og sjelden eller aldri har norsk presse opplevd en mer hudflettende personbeskrivelse enn denne. I dag ville den nok omgående endt opp i Pressens faglige utvalg, og sannsynligvis fått tommelen ned der. Det forhindrer ikke at Bris’ artikkel om Herbrand Lavik i dag kan leses som en pressehistorisk godbit. Det er derfor den formidles her.

Det finnes ikke kildemateriale som forteller hvorfor Bris skulle ønske å klistre Lavik på denne måten. Men mislikt ham må han jo ha gjort. Og Bris’ senere journalistiske karriere – i Danmark – forteller om en uredd journalist som gikk sine egne journalistiske veier. Det gjorde han også i Sladrespeilet i mai 1951. Til de grader!

Klikk på faksimilen og les artikkelen!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

En liten pils med Armand

BA juli 1950

I 1952 slo bergenseren Einar Chr. Rosenvinge Bernhardsen (Bris) gjennom som journalist i Danmark takket være et intervju med lyrikeren Inger Hagerup. Men allerede flere år tidligere hadde lesere av Bergens Arbeiderblad (BA) forstått at  Bris hadde helt spesielle talenter som intervjuer. Som i vedlagte intervju med skuespilleren Eilif Armand, i BA-spalten «Sett på strøket», 14. juli 1950. Bris’ hadde et helt spesielt talent for å få et intervju til å henge sammen. Det talentet tok han med seg til Danmark våren 1952, da han fikk jobb i Information, forøvrig sammen med litterære storheter som Klaus Rifbjerg og Thorkild Hansen. Information var en stjernefabrikk – og Bris ble en av stjernene i dansk presse – og forble det i 35 år. KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES INTERVJUET!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Bergenser ble stjerne på bortebane

BA juni 1963. Klikk på faksimilen.

Bris var signaturen hans. Navnet var Einar Christian Rosenvinge Bernhardsen (1923 – 1989). Fra 1945 til 1950 jobbet han som journalist i Dagen og Bergens Arbeiderblad. Men i 1952 fikk han på eventyrlig måte journalistjobb i den danske avisen Information – i København.

Dermed kunne eventyret begynne. For et eventyr ble det. Forspillet i Bergen hadde vært fargerikt nok. Men i Danmark opparbeidet han seg relativt raskt status som kanskje Danmarks mest berømte og beryktede journalist, også etter at han på slutten av 1950-årene ble kapret av København-avisen B.T., som den gang var Danmarks største.

Og i løpet av 1960-årene fant de fleste av de store norske avisene veien til København, for å intervjue og portrettere denne fargefesten av en bergensk journalist.

Blant de som tok turen var også BA, hans gamle avis. Sommeren 1963 ble han portrettert på bortebane av BAs Per Hovdenakk. I intervjuet rekapitulerte Hovdenakk en rekke av de store journalistiske kuppene Bris hadde gjort i årenes løp, både i Bergen og København.  Som for eksempel da han startet sin journalistiske karriere i Dagen i mai 1945 med å intervjue landets kirkeledere om Kirkens framtid i Norge. På grunn av knitrende telefonlinjer måtte Bris selv filosofere seg til hva mange av biskopene hadde sagt. Den utfordringen tok han på strak arm! Og i 1947 klarte han takket være sitt kildenett å tipse politiet i Bergen om NS-flukten fra Espeland fangeleir, og de flyktende norske krigsfangenes planlagte reise med «Solbris» til Argentina. Politiet syntes historien hørtes så fantastisk ut, at de troppet ikke opp, ifølge BA. Flukten fra Bergen ble deretter en internasjonal avis-thriller.

I Danmark var ikke skupene færre eller mindre. I 1954 klarte han med kløkt og list å få et intervju med den verdensberømte forfatteren Karen Blixen, som lenge hadde boikottet journalister. Nå fikk Bris intervjuet som den første, og oppnådde berømmelse og respekt for det. Da hadde han allerede fornyet portrettintervjuet i Danmark, med et glitrende intervju med Inger Hagerup i Information i 1952. Han skrev med «Kniv og brennevin» – skarpt og sterkt – det var hans motto i alle år.

Siden ble han en av Danmarks mest kjente – og fryktede – film- og bokkritikere. Blant annet filleristet han Dirch Passer i store artikler. Ja, skupene sto faktisk i kø i mange år.

Bøker skrev han også, 22 til sammen. Bare i året 1966 skrev han hele seks bøker!

Bris døde i 1989, 66 år gammel. Han var ute og gikk tur med sin hund i Birkerød utenfor København, da han uventet falt om og døde.

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Debutanten Erling T. Gjelsvik

BT september 1978. Klikk på faksimilen.

Det begynte med en kjempesuksess for forfatteren Erling T. Gjelsvik.

«Det er en stund siden noen trådte inn i norsk litteratur på en så overbevisende måte», skrev Eiliv Eide i Bergens Tidende i 1978.

«Dødt løp», het boken, og den ble omgående hovedbok i  Bokklubben Nye Bøker. Ingen dårlig start, nei. Boken solgte omgående i 23.000 eksemplarer – og nytt opplag ble like omgående bestilt.

I BT ble unge Gjelsvik intervjuet i september 1978 av Jan H. Landro, som kunne fortelle at «den bergenske suksessforfatteren» var blitt frastjålet manus til sin neste roman – i Texas!

«Mest av alt minner han om en kjuagutt – tynn, spelemmet, med et guttaktig uttrykk i de livlige øynene …», het det.

Til tross for den positive mottakelsen, spesielt imponert over norske litteraturkritikere var Gjelsvik ikke, ifølge BT.

«Jeg har inntrykk av at norsk litteraturkritikk på avisnivå er lite analytisk, men til gjengjeld svært evaluerende og stemningsbetont», mente han.

Litt prat om forbildet Ernest Hemingway ble det også. Gjelsvik røpet et visst splittet sinn: » … Hemingway ble etter hvert fanget inn av sin egen myte, han klarte til slutt ikke å skille fiksjon fra virkelighet. Hvis en lever seg inn i hans væremåte, blir en derfor nødt til å ta et oppgjør med denne siden av ham», sa Gjelsvik.

I Texas var han og venninnen nylig blitt ranet og frastjålet blant annet de første hundre sidene til neste bok. Ingen katastrofe, mente han. Ingen kunne ta fra ham ideen. Mer ville han ikke si om oppfølgeren. I dag vet vi at den kom tre år senere og het «Den som lever ved sverd». Men det er jo en annen historie …

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Om å narre april …

BT 1938. Klikk på faksimilen.

Vi skriver september, ikke april. Men likevel kan det jo være av interesse å få vite litt om skikken med å «narre april». Så kan man være bedre forberedt når april igjen dukker opp, om ikke altfor lenge … I BT-magasinet i april 1938 skrev bykjenner Adolph Berg en epistel om april-skikken. Og han var ingen dum mann å lytte til … «Hvorfor nettop den første april er valgt til å narre folk og drive gjøn med dem, lar sig ikke si med bestemthet, skjønt skikken har vært gjenstand for mange undersøkelser og kommentarer», innledet han. En av forklaringene skal ha vært at «Kristus blev sendt fra Annas til Kaifas, fra Kaifas til Pilatus, fra Pilatus til herodes og fra Herodes tilbake til Pilatus, samtidig som korsfestelsen fant sted omkring 1ste april», skriver han. Men «Hvad som synes sikkert er, at skikken på en eller annen måte er en levning fra de en gang almindelige fester som holdtes ved vårjevndøgn, og som begynte på den gamle nyttårsdag 25de mars og endte 1ste april», slår Adolph Berg fast.KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Første kvinnelige overlærer i Bergen

BT 1938. Klikk på faksimilen.

BTs Magasin 1938: Avisen kunne fortelle at byens første kvinnelige overlærer nå falt for aldersgrensen. Frk. Idunna Thygesen var født i 1873 og nå blitt 65 år. Hun følte seg ikke frisk nok til å fortsette i jobben. Hun hadde vært overlærer ved Nordnes skole i 18 år. Før den tid hadde hun vært «lærerinne» ved samme skole i 20 år, altså 38 år til sammen.

«Årene ved Nordnes skole har vært mine lykkeligste. Det har vært arbeid med mange gleder og få ergrelser», fortalte hun til BT.

Avisen lurte på om likeretten mellom lærere og lærerinner var gjennomført.

«Det kan en si. Men lærerinnene får liten adgang til overordnede stillinger», mente Idunna Thygesen. Det gikk ni år fra hun ble overlærer til neste kvinnelige overlærer ble ansatt. Hun hadde også vært representant for Venstre i Bystyret, og sittet i Formannskapet.

«Kvinnene må selv ville større deltagelse i det offentlige styre og stell», mente hun.

Om skolens undervisning mente hun at selvstudium måtte få større oppmerksomhet og plass. Hun hadde fått satt i gang en forsøksklasse ved Nordnes skole, som den første skole i Bergen.

«Barnene lærer å finne frem til kilder og stoff. Vi har vært svært fornøiet med denne form for selvstudium», fortalte hun.

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur