Monthly Archives: februar 2011

Rævedilterne rett rundt hjørnet …!

BA 14. mai 1956. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

BT april 1956. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

 

Trommeslagere og fanebærere!  Gamlekarer og

 rævediltere!  Alle hjerter gleder seg. Det går mot

 vår – og mot sesongstart  for buekorpsene!

Om et par små uker har byens korps sine  første

marsjdager.

 

Bergensere flest gleder seg overstadig til å høre de første

 trommevirvlene smelle mellom husveggene. Enten de bor på Nordnes,

på Sydneshaugen, Nygårdshøyden, i Dreggen eller bortover fjellsiden.

 En liten gjensynståre vil nok bli tørket i en og annen øyekrok i år også. 

Buekorpsenes marsjering blir alltid  en spiss på lørdagsgrøten eller

 søndagssteken.

Og sånn har det vært for generasjoner bergensere bakover.

 Og sånn var det da Dræggens Buekorps rundet 100 år 13. mai 1956.

«En av byens store festdager», sto det i avisen dagen etter at jubileet

var feiret en hel søndag til ende.

Overrekkelse av ny fane på Bergenhus var et av dagens høydepunkter.  Et annet var avduking av minnesmerke for dræggegutter som falt i krigen.

«Ordfører Knut Tjønneland … sa i sin tale bl.a. at Dræggens 100 års jubileum også er et slags byjubileum fordi byen ser på korpset som en av sine ektefødte sønner», fortalte Bergens Arbeiderblad. Mens Bergens Tidende kunne fortelle at «Moderkorpsets historie gjennom hundre år foreligger komplett til jubileet.»

Jubileumsprogrammet kunne opplyse at dagen ble innledet klokken 7 med flaggheising i Dreggen. Deretter gikk det trommeslag i trommeslag med morgenandakt i Mariakirken, bekransninger på Møllendal og i Dreggen, marsjering i strøket, frokost i Vikinghallen, faneavduking, avduking av minnesmerke over falne, felles middag for korps og gamlekarer, gratulasjonstreff med andre korps på Festplassen, tale for dagen – og avslutning med parade for fanen i Dreggen.

«Men ennå er ikke festlighetene definitivt avsluttet. I kveld skal det holdes jubileumsfest på Grand, der et par hundre deltakere, bl.a. fylkesmann, ordfører, admiral, general, politimester, representanter fra andre korps og mange mange andre vil fortsette feiringen», het det.

Snakke om å slå på stortrommen!

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Tre annonsesider – tre tider …

BT mai 1970. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

BA januar 1947. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

BA mars 1956. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

 

Tre annonsesider, fra 1947, 1956 og 1970. Tidene både forandrer seg, og forandrer seg ikke. Her er
noen eksempler fra Bergens Tidende
og Bergens Arbeiderblad, til
fornøyelse og forundring …
I 1947 var det gode tider for
løpergutter og syersker. For Vikinghallen og Fanahallen.
 Fermann & Gunero danseskole i Kroepeliens hus tilbød kurs både i scenedans og stepp, mens Francis Hansens Eftf. A/S i Bredsgården på Bryggen annonserte med friske, norske egg til barn og syke.
I 1956 utfordret Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon gutter og jenter til å selge «Barnålen», med god fortjeneste – og Ørnen kjøle- og fryseanlegg på Nygårdstangen hadde dypfrosne grønnsaker til rimelige priser. Sportsklubben Djerv og Bergens Skøyteklubb inviterte til klubbmesterskap på skøyter, «Fremmøte ved Åsanebilene».
I Forum skulle det være konsert til inntekt for Bergens Guttehjem.  Medvirkende, blant andre Bergens Pikekor. Ingen dum mix.
I mai 1970  var verden blitt litt mer moderne, med Country & Western-stas i Bergenshallen og dansebandet Gluntan i Club Cosi, hvor nå det måtte være. Hotel Norge jubilerte og åpnet nattklubben Norge Night Spot – mens Helselaget Nybrott arrangerte hyggekveld for eldre på Åstvedt ungdomsskole. Åstvedt Night Spot, på en måte …

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Hun var Børsbiffens «mor»

KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

 

MORGENAVISEN 30. 1. 1960:

«Fru Gjessing, Børscafeen, fyller 80 år – forteller løst og fast om restaurantliv i Bergen de siste 65 år».

Slik lød Morgenavisens overskrift da Elisabeth Gjessing jubilerte i januar 1960.  Avisen ville gjerne gjøre stas på kvinnen som var «mor» til den berømte «Børsbiffen».

80-åringen var komme til Bergen fra Kristiansand på slutten av 1890-tallet, hadde giftet seg med innehaveren av Børs Café – og drevet restauranten i alle år etter at ektemannen Anthony Gjessing døde allerede i 1928.

I intervjuet fortalte hun om restaurantens historie, om flyttingen fra Børsens kjeller til nybygg på Strandkaien i 1925 – og om  Bergen som restaurantby.

Men Morgenavisens journalist var mest av alt opptatt av den berømte biffen – «berømt i alle år», som avisen skrev.  Man ville gjerne vite mer om den.

«Jo, den er jeg stadig svak for selv. Både når det gjelder å lage den og når det gjelder å spise den», innrømmet fruen. Og lettet litt  på sløret:

«Vel, det må være kjøtt av ungt dyr, av ryggen eller indrefileten. Og en må være aldeles sikker på at kjøttet har hengt i 4 dager. Hverken mere eller mindre. Så skjæres den ut, renses som vanlig. Og så stekes den i gårds- og fjellsmør, for det er nemlig så salt at biffen ikke skal saltes», redegjorde fru Gjessing. Resten av oppskriften fikk journalisten også, om pepper og løk og steketid – hele veien til tallerken og gjest.

I 1960 drev fru Gjessing stedet sammen med sine døtre. «Mor er på pletten kl. 8 hver morgen og kommer hjem kl 22-23 om kvelden», bemerket en av døtrene.

 

«Nå må du ikke skryte», innvendte jubilanten – hun tok seg rikelig med pauser i løpet av dagen, fortalte hun. En daglig tur i Fjellveien sto også på programmet. I all slags vær, bortsett fra når det var glatt.

Hun rundet av intervjuet med å si at hun var glad for å kunne videreføre Børs Café, som ektemannen hadde startet allerede i 1894.

Da Elisabeth Gjessing døde knapt tre år senere, i januar 1963, skrev Morgenavisen: «Hun viste seg som en ypperlig administrator gjennom alle år – et dyktig og godt menneske, som hadde venner i alle kretser.»

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

«Top Ten» i Bergen for førti år siden

BA 1971. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Popgruppen Saft toppet platesalget i Bergen i desember 1971. Det viste BAs Top Ten-oversikt tirsdag 14. desember det året.
Topplåten var gruppens internasjonale slager, «People in Motion».
På den engelske og amerikanske hitlisten denne uken befant seg uforglemmelige navn som Tom Jones, Gilbert O’Sullivan, Cliff Richard, Cat Stevens, Michael Jackson og Sonny & Cher.
Andre norske topplåter i desember 1971 var Eivind Løbergs «Ratiti», Finn Kalviks «En tur rundt i byen» og «Gluntans «Det kommer dager».  Vi husker dem også!
Bergens Arbeiderblad var tidlig ute med sitt lokale platebarometer. På 196o- og 1970-tallet var plateoversiktene i BA et must for popinteressert ungdom i Bergen.
En gang i uken hadde avisen oversikt over de 20 mest populære platene i England og på Radio Lux – senere også for Amerika. Listene ble finlest!
Mest finlest ble kanskje Top Ten-oversikten for Bergen – «Etter oppgaver til BA fra byens plateforhandlere» som det het.
I desember 1971 var det altså Saft som toppet listen. Blant andre store toppselgere i Bergen disse årene var Jim Reeves’ «Distant Drums» (1966), » Mot ukjent sted» med The Vanguards (1966), «Lyckliga gatan» med Anna-Lena Løfgren (1968), «Delilah» med Tom Jones, «The Dock of the Bay» med Otis Redding og «Surrender» med Diana Ross.
Mange av sangene fra den gang spilles og synges fremdeles – ikke verst!

BA 1966.KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

BA 1968. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

                                                                                                                           

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

En ganske alminnelig fredag i 1947 …

KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BERGENS ARBEIDERBLAD 30. MAI 1947:

En ganske alminnelig fredag i mai 1947, sannsynligvis. Både verden, Norge og Bergen er i ferd med å komme til hektene etter krigen.  Men avisens spalter bærer fremdeles preg av krigens etterdønninger.

Det blir lovet dobbel rasjon melk til barn og syke, og en kvart liter til friske voksne.  Mens  to barn, Randi og Jan, har loddet ut sin rasjon sjokolade til inntekt for Spaniakomitéen.

Havnespalten forteller at «Stavangerfjord» ventes fra New York fredag til uken, mens Sandviken Arbeidersamfunn s2. juni kal ha medlemsmøte i Øvregaten 25. Det er siste møte før ferien, med korte innlegg, musikalsk underholdning og kaffespleis.

Ved A/S Norsk Blikvalseverk takker materialforvalter Johan  Kvamme av etter 25 års ansettelse. Han er veteran fra 1905 og tjenestegjorde på Hellen festning ved krigsutbruddet i 1940.  Han fikk et vakkert sølvfat med inskripsjon fra formenn og funksjonærer.

Om kvelden skal Bergens Arbeiderforbunds Felleskor synge og Fortunens Musikkorps spille  i Nordnesparken. Avmarsj fra «Torvalmenningen» klokken 20.

Værmeldingen forteller at dagens regnvær blir forbigående, men noe særlig varme kan ikke meteorologen love foreløpig.

En ganske alminnelig fredag i mai 1947, som sagt …

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Han var søkkande go’ …

KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BERGENS TIDENDE 11. APRIL 1970:

Han klarte ikke opptaksprøven på Bergens Kunsthåndverksskole, men han ble en av Bergens – og Norges – mest profilerte og populære tegnere. Ingen har som ham portrettert den bergenske sjel, fra det vittige til det vemodige.
«Jeg tegner lett, men jeg arbeider tungt», sa Audun Hetland (1920 – 1998) til BT da han fylte 50 år i april 1970. Selv hadde han håpet å slippe unna feiringen, men han kone Kirsten hadde gitt ham klar beskjed om at han måtte vedkjenne seg alderen.
«Og når Kirsten sier noe, så er det ikke annet å gjøre», sukket han mildt.
«Det verste er at alle jentene nå får vite at jeg er femti og så vil de begynne å si at «er han så gammel, den gjøken». Nei, jeg kan ikke si at jeg liker det», betrodde han journalisten.
I intervjuet innrømmet jubilanten at han ofte hadde lekt med en drøm om å bli et ni til fire-menneske.  Han var fristet av å ha andre til å tenke for deg. «I steden for hver eneste dag å skulle slåss med seg selv. Det er forbannelsen ved å skulle være såkalt kreativ, at du hver gang du skaper noe må konkurrere med deg selv. Det er den verste konkurrenten du har.»
Hetlands tegninger speilte ofte mennesketyper han husket fra barndom og ungdom i Bergen, men det var samtiden han helst ville skildre.  
«Derfor sier jeg også stadig til meg selv, at du må tegne din tid og ikke se deg bakover. For der ligger ingen fremtid i fortiden.»
Men kanskje var det dette tvisyn som gjorde hans kunst så stor – at han tegnet sin samtid, men hadde levende røtter til en fortid som var som en billedbok for ham.
Og Bergen ville han vedkjenne seg, om ikke alderen. Og Bergen vedkjente seg ham, til de grader.
Verden visste også om ham. Fra det polske bladet Szpilky fikk han en gang et brev med påskriften: «Audun Hetland, Vi e’ søkkande god’, Norge».
«Og det kom fram«, fortalte Hetland til BT. Sikkert litt kry.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

«En ydmyk liten kafé …»

BT 1956. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

«I Nordahl Bruns gate – meget diskret – ligger en ydmyk liten kafé …»

Men nå skulle kaféen stenges, fortalte Bergens Tidende 29. juni 1956.  Det hadde noe med avholdssak å gjøre. Avisen var visstnok ikke alene om å være rystet.

Central Café i Nordahl Bruns gate 5, et brunt og innrøkt skjenkested, med en søkning «av jevnere folk og pensjonister», fant visstnok ikke lenger nåde for politikernes og avholdsfolkets øyne. 

Kaféen lå der BTs ekspedisjon ligger i dag. En gammeldags skjenkestue, med stamgjester på annet hvert bord … Kanskje hadde det blitt skjenket for mye, for ofte eller for lenge. Politikerne hadde i hvert fall sagt sitt.  Det var ingen pardong. Kranene skulle tettes og teites.

Mange må ha hatt godhet for stedet. Bergens Tidende også, åpenbart. For avisen satte sin husdikter i sving. Tegneren Audun Hetland også. Det skulle lages et sorgtungt gravminne over den ydmyke lille kafé. Et gravminne med Hansa-skum på toppen, selvfølgelig.

Hva var da mer naturlig for husdikteren enn å gripe til bysbarnet Johan Sebastian Welhavens storslåtte dikt «Republikanerne».  Om de som hadde champagne, men rørte den ei … Welhavens dikt var riktignok mer enn 100 år gammelt, og dets franske bakteppe langt mer dramatisk enn avholdssak i Bergen og Nordahl Bruns gate. Men i lokal målestokk var nedleggelsen av Central Café en tragedie som krevde litt format …

Derfor ble det, fritt etter Welhaven, laget en gravskrift til ære for kaféen og «Ullebusten», hvem nå han måtte være, kanskje stamgjesten fra den stengte kafés «dunkle krog»? Både «Ullebusten»s og avisens budskap til de champagnedrikkende politikere var imidlertid klart nok – «Skill avholdssaken fra den politikken/som bare skader og øker drikken».

Hetlands vemodstunge tegning sier uansett mer enn ord, og BTs husdikter kom fra det med æren og rimet i behold. Vi får tilgi stuntpoeten fra den gang at Nordahl Bruns gate ble stavet feil i diktet, sånt skjer jo i de beste aviser …

À votre santé, sa de  visst i Welhavens dikt  – på Central Café   får vi tro den siste hilsen lød:  Skål nokken!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana