Monthly Archives: april 2012

Bergensere 12 – Lothar Lindtner

BT nov 1975. Klikk på faksimilen.

«For Lothar Lindtner har det aldri eksistert noe alternativ til det å være skuespiller», skrev BT i november 1975. Lothar’en skulle feire sitt 40-årsjubileum – som skuespiller.

Riktignok hadde han vært englebarn i «Reisen til Julestjernen» allerede i 1925, men det var i 1935 det begynte for alvor. Da hadde Den Nationale Scene bruk for en ung mann som snakket bergensk.

«Talentet har han vel fått gratis, og i det hele tatt har han nok arv og miljø å takke for meget. Men jamen har han også arbeidet å foredle det som naturen har lagt ned i ham. Han har ikke kommet sovende til suksessen», mente avisen.

Om sitt bergenske scenespråk sa Lothar’en: «Hvilket språk skulle jeg ellers bruke? Det ville være å miste min identitet hvis jeg begynte å knote på noe annet. Det er bare når jeg spiller gangster at jeg slår over til østlandsk. Det faller på en måte naturlig», flirte han.

«Har De alltid hatt publikumstekke?», ville BT vite. «Publikum har nær sagt alltid vært velvillig stemt. Det er jeg selvfølgelig glad og takknemlig for. Det har vært inspirerende og stimulerende. Men man må passe seg for ikke å bli et offer for publikum, i den forstand at man lar seg rive med med og spiller opp til det. Det er ikke publikum som skal styre forestillingen», svarte Lothar, klokt.

Klikk på faksimilen og les mer!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Bergensere 11 – Anne Gullestad

BT 1971. Klikk på faksimilen.

Hun var egentlig fra Kvinesdal, men det var i Bergen hun gjorde karriere. Som skuespiller, sceneinstruktør, forfatter, leder for Vestlandske Teaterlag. En arbeidsnarkoman, konkluderte BT i 1971. Mor til dagens teatersjef på Den Nationale Scene var hun også.

Men det var egentlig ikke teaterveien hun hadde tenkt å gå, den gang hun bodde i Kvinesdal.

«Jeg hadde min store religiøse krise som 11-åring. Alle i Kvinesdal har religiøse kriser. Jeg vaklet mellom å bli misjonær og pilot», fortalte hun til BT.

Hun kunne også fortelle at hun hadde en rekke tilbud fra USA. «Som De har avslått?», spurte BT. «Som jeg i hvert fall har utsatt», svarte hun. Akkurat da, i 1971, var hun i ferd med å sette opp Arnold Weskers stykke «Kjøkkenet» på DNS, og hadde sine tanker der.

BT ville gjerne også vite om hun var skuespillerinne eller instruktør. «Skuespillerinne! Skuespilleryrket er det fineste i hele verden. Det er det eneste yrke som holder et menneske i evig ungdom og forundring», mente hun.

Hun sammenliknet skuespilleren med en skihopper. Kunsten for begge var «konsentrasjon og frigjøring av krefter».

«Haugtussa» kalte BT henne. En slags urkraft. Det stemte nok. Senere ble hun leder for Sogn og Fjordane Teater, Riksteatret og Hordaland Teater. Hun var Ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Hun døde i 1998.

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Bergensere 9 – Øivind Bolstad

BT februar 1975. Klikk på faksimilen.

Forfatteren Øivind Bolstad fra Bergen fylte 70, og Bergens Tidende gratulerte ham med et portrettintervju.

Mer enn 40 år tidligere hadde han sagt opp en god stilling på Vinmonopolet for å bli forfatter. Kanskje like greit, ettersom han den gang nettopp hadde sendt Laksevåg kirke til inkasso. De hadde ikke betalt for altervinen de hadde fått! Noe senere ble han like godt kommunist også.

Som forfatter hadde han drevet med det meste, fra romaner, noveller og dikt til skuespill, filmmanuskript og operalibrettoer. Historiske bøker og en lærebok i svømming  også, av en eller annen grunn.

Folk som leste aviser i de årene, traff også stadig på navnet hans i debattspaltene. Han var en entusiast med meninger og meningers mot! «Men fremfor alt er Øivind Bolstad et levende og varmt menneske. Det eneste virkelig vanskelige ved ham er at han snakker omtrent som han skriver – om flere forskjellige ting på en gang», skrev BT med vennlig varme.

Millionær i russiske rubler var han også. Eller visstnok også. For en av hans bøker, med sosialistiske noveller, hadde solgt i 215.000 eksemplarer på et Leningrad-forlag. Men forfatteren hadde ikke anledning til å ta gevinsten ut av Russland, ble det sagt.

Ved siste opptelling hadde han forresten kommet til at han hadde skrevet 21 bøker. «Men det beste er selvfølgelig det som aldri er kommet på trykk eller blitt oppført», sukket han.

Klikk på faksimilen og les mer!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Perle og Bruse i krig – 6

Bergens Aftenblad juli 1940. Klikk på faksimilen.

I juli 1940 hadde krigen bare vart i litt mer enn tre måneder, men Perle og Bruse hadde sommerferie og drev med fredlige sysler. Som fiske.Kanskje var det også litt nødvendig matauk i det, i krigens dager, men det var først og fremst brusen Per og Bruse var på jakt etter: «Når mor får den deilige fangsten i hus/da blir hun så glad at hun sikkert vil/spandere en flaske med Hansabrus til.» Det er synd å si at det lot seg spore noen sivil motstand  hos Perle og Bruse, men det kunne man kanskje ikke vente av gutter i brus-alderen. Mye å henge fingrene i, hadde de i hvert fall. For ikke alle får både fisk og Hansa-brus i garnet samtidig. Klikk på faksimilen og les mer!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Bergensere 9 – Harald Tusberg

Bergens Tidende desember 1978. Klikk på faksimilen.

Det var en utfordring han ikke kunne stå imot. 43 år gammel ble bergenseren Harald Tusberg underholdningssjef i NRK. Han følte det nærmest som en borgerplikt, sa han til BT i desember 1978.

 

«Hittil har jeg bare hatt innflytelse på mine egne produksjoner, nå vil jeg kunne ha det på hele avdelingens programtilbud», forklarte han. BT lurte på om han ville se i nåde til sin fødeby Bergen. «Jeg ser alltid i nåde til Bergen. Men hvis Bergen skulle bli en virkelig konkurrent til Marienlyst, måtte personalet ved Bergens-avdelingen minst tredobles. Og det er i dagens situasjon ikke realistisk å tro», svarte Tusberg.

 

Hva er egentlig underholdning? ville BT vite. «Det er et programstoff som på en positiv måte dekker et større publikumsbehov … det skal være mening med det», lød det særdeles uspennende svaret. Selv kjente han seg igjen både i Holberg og i «han Oluf», ettersom han hadde foreldre nordfra, men var født og vokst opp i Bergen.

 

Tusberg kunne også fortelle at det bare ti år tidligere var ansatt ikke mer enn et par hundre medarbeidere i NRK, mens det nå, på slutten av 1970-tallet, var 2.300 ansatte. «Hvordan er det mulig for så mange mennesker å lage så dårlige programmer?», spurte BT, småfrekt. «Det er den letteste sak av verden», svarte Tusberg – men parerte med å si at folk flest ikke ante hva de snakket om når de lettvint kritiserte tv, Uansett – norsk tv-underholdnings store navn var han i flere tiår.

 

Klikk på faksimilen og les mer!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Bergensere 8 – Arild Haaland

BT juli 1987. Klikk på faksimilen.

Arild Haaland – Bytenkeren! Det var ingen liten æresbevisning Bergens Tidende ga filosofen Arild Haaland i 1987. Bytenker! Hva blir ordfører, rådmann, universitetsrektor og millionærer mot sånt? Ingenting! En bytenker har ingen over og ingen ved siden i denne byen. Sånn er det bare. Og Arild Haaland var blitt det.

«Det forbauser meg ellers hvor lite menneskene snakker om det gode liv. Og hvor lite de gjør for å skape det», sa han – og ga BT mye av skylden. For avisen, mente Haaland, fortalte folk at gleden ved livet var å ligge på ryggen og nyte livet. Mens den virkelige gleden i livet ligger i å anstrenge seg, sa han.

Det var provokatøren i ham som stakk fram, ikke alltid like godt skjult av filosofen.

«Jeg er stolt over at jeg aldri har vært ærgjerrig», fortsatte han, og underbygget påstanden med at han måtte være den eneste i filosofiens historie som hadde søkt et lektorat på et julekort.

At folk flest var så himla opptatt av å eie, skjønte han heller ikke mye av. «Gleden ved å drive med noe man ikke eier, er da minst like stor», mente han. Det er det man får ut av tingene som betyr noe, ikke hvem som eier det, lød begrunnelsen.

Og i motsetning til de fleste klarte Arild Haaland å etterleve sin hverdagsfilosofi!

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg gjerne inn i en kommentar om Arild Haaland også, dersom du kjente ham eller har tanker om ham.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Fisketorget i gamle dager

Bergens Aftenblad 8.11. 1941. Klikk på faksimilen.

Christian Michelsen kjøpte selv fisken sin på Torget, og det kostet 5 øre for fiskestrilene for nattlosji i Bergen. Det var en ganske spennende historie Bergens Aftenblad fortalte lørdag 11. november 1941.

Avisen gikk ytterligere 50 år tilbake i tiden, og fortalte hvordan livet artet seg på Fisketorget på slutten av 1800-årene.

Blant annet ble det ganske detaljert fortalt om den dagen i november 1891 da de første fiskekummene kom på plass.  «En gammel og tradisjonsrik omsetningsform for salg av levende fisk blev dermed avsluttet, og en ny moderne form innledet, en form som har holdt seg op til våre dager», het det i avisen.

Avisen hadde intervjuet tre gamle fiskere hjemme på Follese. De tre fortalte levende om livet på Fisketorget da de var unge og yngre. Blant annet kunne de fortelle at Christian Michelsen vanligvis kom til  Fisketorget i egen person for å kjøpe pale.

«… han var en usedvanlig grei kar, det var ikke tale om pruting fra hans munn. Han tok den fisken han pekte ut selv, spurte hvad den kostet og betalte, uten å tinge», fortalte gamle Jacob Follesø.

Klikk på faksimilene og les mer selv!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur