Monthly Archives: juli 2011

Bergenseren som overlevde «Titanic»

Morgenavisen 1952. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Passasjerskipet «Titanic» ble satt i trafikk før det var helt ferdig. Derfor ble forliset så tragisk. Det hevdet bergenseren Albert Moss i Morgenavisen i mai 1952, 40 år etter ulykken som krevde 1503 menneskeliv.

Britiske «Titanic» gikk på et isfjell og sank på sin jomfrutur mellom Southampton og New York, natt til 15. april 1912. 700 av passasjerne ble reddet. Blant de mange omkomne var 20 nordmenn.
Sjøkaptein Albert Moss gir en dramatisk, men nøktern beskrivelse av hvordan han opplevde de forferdelige timene etter kollisjonen med isfjellet. Blant annet opplevde han at det fosset vann inn gjennom skottene som skulle være vanntette.
«Jeg traff purseren og spurte ham hvorfor i all verden man ikke hadde stengt dem. – Vi kan ikke, svarte han. Båten er ikke helt ferdig ennå.»
Da husket Moss at han hadde sett elektrikere arbeide om bord i dagene etter skipets avgang fra Southampton.
«Nå etterpå er jeg kommet til at båten kan være satt inn i ruten tidligere enn den skulle, fordi den skulle være så økonomisk i drift og kullene på den tiden var så dyre», fortalte han til Morgenavisen.
Derfor konkluderte han altså med at gigantskipet var blitt satt i fart før det var helt ferdig.
Her kan du lese hele historien hans, ved å klikke på faksimilen.
Vraket av «Titanic» ble lokalisert i 1985 på ca. 4000 meters dyp og undersøkt med robot.
Advertisements

1 kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Flaiser før i tiden …

BT 1959. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.
BT 1955. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

«Brylcreem gir nytt liv til tørt hår», «Cheseline holder håret pent og velstelt hele dagen», «Vitabrill gir glans og fremhever hårets naturlige fall».

På 1950-tallet ble menn bombardert med hårfine argumenter i hårkrem-annonsene. «Mannfolk skal ha naturlig velstelt hår», het det, for eksempel. Det var ikke måte på hvilken lykke en vellykket flais kunne bringe.
Brylkrem hadde styrkende innhold og sørget for hårstell uten overdreven oljing, ble det fortalt. Mens bildet i Cheseline-annonsen ikke etterlot tvil om suksessen hos det annet kjønn. Vitabrill på sin side la vekt på at hårkremen var «uteksperimentert av Laboratoires Vitapointe» i selveste Paris. Dessuten kunne man si farvel til «pinnsvinhåret» om man kjøpte en tube til ca. tre kroner.
Men de som ikke hadde tre kroner til merkevarene, måtte klare seg med morens Vaselin. Da sto håret som en piassavakost, hele dagen.
Brukte du Bryl eller Cheseline? 🙂

2 kommentarer

Filed under Bergen, Bergensiana

Bergens største sedelighetssak

BT mars 1938. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.
BT januar 1938. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Den største sedelighetssaken noensinne i Bergen ble rullet opp av politiet i 1937 og 1938. Flere hundre gutter var blitt misbrukt.

BT-lesere fikk første gang høre om saken 2. november 1937.  «7 mann arrestert og flere ventes tatt», skrev avisen. Allerede da var mer enn 100 personer avhørt i saken.
Det var snakk om utuktig omgang og utuktig handling med unge gutter, de fleste mindreårige. Hele 300 personer var til slutt innblandet, som siktede eller fornærmete. 43 menn ble siktet, de fleste også tiltalt og dømt i forhørsretten, byretten eller lagmannsretten.
Forbrytelsene hadde over lang tid foregått dels i private leiligheter,  dels i Nygårdsparken, dels i butikklokaler og dels om bord i båter.
«Tallet av de impliserte i den store sedelighetssaken vokser så å si fra time til time», skrev BT i januar 1938.
Spesielt var det at politiet mistenkte noen av de misbrukte guttene for å ha stjålet ting fra overgriperne.
I  januar 1938  begynte pådømmelsene i byretten, der rundt 30 tiltalte ble dømt. I begynnelsen av mars 1938 begynte de alvorligste sakene for Gulating lagmannsrett. Seks menn sto her tiltalt for å ha misbrukt 160 gutter.
«Guttene ble en ren plage for meg, de stjal og var frekke», forklarte hovedmannen. Han var tiltrukket av både menn og kvinner, forklarte han. Tiltalen mot ham inneholdt hele 70 punkter.
«Han opplyste bl.a. at flere av ofrene hadde vært med på de forbryterske handlingene utelukkende for å oppnå personlige fordeler i form av betaling (penger eller varer).» De har drevet det som forretning, forsvarte han seg med.
Statsadvokaten ville vite om mange av guttene hadde overnattet. Det bekrefte tiltalte, men sa at det bare var de større guttene. Hva med de små? ville statsadvokaten vite.
«De har vært hos mig om dagen. De kom gjerne til mig før jeg var oppe om morgenen, og gikk der alle hele dagen  … Guttene hadde lov til å gå oppom værelset, og der kunde de lese eller spille kort eller hvad de nu vilde», forklarte han. Han skulle også ha vist guttene «uterlige» bilder, og hatt et album med bilder av guttene.
Tiltalte nummer to i saken forklarte at han hadde vært beruset hver gang han hadde forgått seg mot guttene.
De misbrukte guttene vitnet i saken. «De fleste av ungdommene som lørdag hadde fordrevet ventetiden i vidneværelset med å hoppe bukk eller spille fotball (med papir), hadde ventet å bli avhørt lørdag. Derfor var de ikke blide over å møte idag igjen», skrev BT mandag 7. mars 1938.
Vedkommende som hadde leiet ut værelset der utukten gikk for seg, karakteriserte tiltalte nummer 1 som «en edruelig og pyntelig mann». Han var en fredelig leieboer som hadde gjort greit opp for seg, het det.
Like hyggelig var ikke karakteristikken fra en medfange i fengselet. Han kunne fortelle at tiltalte hadde gjort tilnærmelser og kysset ham. Han hadde også sagt at han var så glad i en av guttene at han kunne spise ham opp. Men i retten benektet denne tiltalte å ha formidlet gutter til andre homofile.
«Homoseksuelle var møtt opp på hans værelse  og hadde fått tak i gutter. men det var ikke noget som skjedde med hans vilje», forklarte han. Mange av de  misbrukte guttene ble karakterisert som «frekke».
«De arresterte er alle i moden alder, ja, til dels i satt alder, og de tilhører forskjellige samfundslag. Der er både gifte og ugifte», kunne BT fortelle.
En av forsvarerne hevdet at «man ikke skulde dømme disse ulykkelige mennesker for hårdt for deres tilbøieligheter». Han rettet også en pekefinger til alle foreldre som lot sine barn være ute til langt på natt.
De sakkyndige kom til at hovedmannen hadde varig svekkete sjelsevner. Han ble dømt til fem års fengsel og fem års sikring. De øvrige fem tiltalte i lagmannsretten fikk fengsel fra fire år til 18 måneder. Retten fant ingen formildende omstendigheter, bortsett fra at noen av guttene hadde vært pågående.
Samtidig ble en skomaker i 45 års-alderen arrestert for å ha forbrutt seg mot 15-16 mindreårige gutter.  Mens en 23-åring ble tiltalt for å ha forbrutt seg mot 10-12 gutter under 14 år, den yngste bare fire år gammel. Han var selv blitt misbrukt av voksne før han begynte på skolen.
Politiet i Bergen hadde med andre ord en hard økt ved årsskiftet 1937-1938.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

«Ka seier Fløien idag?»

BT-magasin 1938. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

BT 1938. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Fløistangen på nord betød godvær i Bergen, pekte den mot sør ble det regn.  Slik holdt bergenserne seg orientert om været for 75 år siden.

I BT-magasin nummer 31 i 1938 gir bykjenner Adolph Berg enn  historisk redegjørelse om Fløyen og Fløistangens betydning.

«Om søndagene i godvær, men bare i sommertiden, krydde det av mennesker, gamle og unge, som svettende drog til fjells med niste og flaskefor. Og alle måtte hen og ta i Fløistangen, Bergens gamle værvarslet», fortalte han.

For i mye større grad enn i dag var det Fløistangen bergenserne brukte for å holde seg orientert om været. «Ka seier Fløien idag?», spurte man gjerne.  Pilens retning ble studert like flittig som vi i dag studerer værkartene på tv.

«Fløifjellet har alltid vært bergensernes kjæreste utfluktssted», skrev Adolph Berg. Les artikkelen hans.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Desserter anno 1938

BT 1938. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Fruktpai med rislokk, bryggsuppe med epler – og melkefromasj! Det var blant desserter og supper som ble laget i de bergenske hjem på 1930-tallet, for 75 år siden.

I nr. 5 av Bergens Tidendes lørdagsmagasin i 1938 forteller fru Sarah Dekke om «Hverdagens desserter og supper».
«Det er ikke alltid flott eller dyrt å ha en dessert til hverdags. Men en varm pudding eller fet kremdessert passer ikke efter «puspas» eller svinekoteletter f. eks., da er der intet så godt eller sundt som frisk frukt eller fruktdessert», skriver hun. Etter plukkfisk eller fiskeboller derimot, lar det seg høre med en mer mettende dessert, som epler med lokk eller en brødpudding.
Matspalten var et fast innslag i BT-magasinet de få årene det kom som bilag til avisen om lørdagene i årene rett før krigen. Kanskje finnes her en og annen oppskrift som kan være aktuell å hente fram i dag også … Det er bare å klikke opp sidens tekst.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Slik ble Michelsen-monumentet til

BT 1938. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

17. mai 1938 ble statuen av Chr. Michelsen (1857 – 1925) reist på Festplassen. Allerede i 1930 hadde en gruppe på 178 «damer og herrer»  undertegnet et opprop om at Bergen måtte få et monument over byens største statsmann.
I en artikkel i Bergens Tidendes lørdagsmagasin nr. 19 i 1938 framgår det at det var en krets av Michelsens beundrere og venner som tok initiativet til monumentet. Men ikke minst byens speidere, sjøfolk og skuespillere deltok i innsamlingen av penger.
Allerede høsten 1931 var det samlet inn 130.000 kroner, og det ble etablert en plankomite blant byens fremste menn.
Det ble også  tatt kontakt med billedhoggeren Gustav Vigeland. Han laget et utkast som ble godtatt av komiteen, og statuen ble støpt hos Kristiania kunst- og metallstøperi. Bergen kommune hadde gått med på å la statuen reise i parkområdet foran det planlagte rådhus.
Artikkelen forteller resten av historien.
Statuen av Chr. Michelsen står på en 18 meter høy sokkel. Det skal ha foreligget et forslag om å reise statuen på en betydelig høyere sokkel enn det, noe som ikke ble realisert. Heldigvis, vil nok mange mene i dag.
Burde Michelsen-monumentet stått høyere eller lavere?

6 kommentarer

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur