Monthly Archives: januar 2011

Da Coca-Cola kom til Bergen

BA MAI 1956. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

«Coca-Cola i Bergen!» Åttende mai 1956 varslet Hansa Bryggeri bergenserne om at «fra idag  kan også De nyte denne særpregede drikks utsøkte og friske smak».  Cola-annonsen folk fikk i fleisen var ikke akkurat liten, i BA fylte den fem spalter i bredden!

Den amerikanske suksessdrikken hadde allerede fra 1937 vært importert til Norge av Jarlsberg Naturlige Mineralvann A/S som konsentrat – og etter krigen igjen fra 1947. Men fra slutten av 1940-tallet begynte Coca-Cola å inngå avtaler med flere produsenter rundt om i Norge, og i mai 1956 var tiden altså moden for Hansa Bryggeri.

I den lett  selvtilfredse annonsen heter det blant annet: «Distribusjonen med spesialbiler vil sørge for at De får Coca-Cola hos Deres kjøpmann, på restauranter og konditorier, på øy og land».
 
 
Annonsen sto helt tilfeldig på trykk i Bergen på dagen 70 år etter at apoteker John Pemberton i Atlanta, USA i 1886 hadde oppfunnet drikken, i forbindelse med at han eksperimenterte for å finne et middel mot hodepine.

Annonseside i BA mai 1956. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Sa nei til hotell på Fløyen!

KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BERGENS TIDENDE 27. FEBRUAR 1970:
«… et moderne turisthotell på Fløien vil være midt i blinken når det gjelder underbringelse av turister og for avholdelse av kongresser, landsmøter, kursvirksomhet i stillere perioder.»
I februar 1970 gikk avisdebatten frisk for og imot bygging av hotell på Fløyen. I et debattinnlegg i BT pekte sivilingeniør Bernt-Chr. Vedeler sr. på det store behovet for hotellsenger i Bergen – og Fløyen som et unikt sted å bygge et hotell, med den fantastiske utsikten over byen.
«Det er en kjent sak at Bergen allerede i dag er en flaskehals i turistsesongen, og at vi mister et meget betydelig antall reisende på grunn av manglende eller utilfredstillende hotellkapasitet», skrev sivilingeniør Vedeler i et stort oppslått innlegg, illustrert av en skisse av det påtenkte hotellet. Flottere plassering kunne man ikke tenke seg.
Han fortsatte: «På meg virker skissen av det prosjekterte terrassehotell på Fløien tiltalende, og jeg er ikke i tvil om at bygget kunne innpasses bra i landskapet og uten å etterlate sår i terrenget.»
Han karakteriserte beliggenheten som et «ønskested» for turistene.
Andre, som formannen i Bergens Skog- og Træplantningsselskap, Haldor Bruvik, ropte et varsko og minnet om at den uberørte natur på Fløyen representerte  uerstattelige verdier, ikke minst for bergensernes trivsel.
Mens Kjell Berentsen i et innlegg pekte på at man bare kunne gjøre som i Drammen, nemlig bygge en spiraltunnel til topps. Den kunne ha innkjørsel ved Starefossen og utkjørsel på Fløysletten. Dermed ville man unngå at en nyanlagt bilvei til topps ville skamfere naturen, ble det hevdet.
«Personlig har jeg liten tro på at en bilvei av denne art vil føre til slike kaotiske tilstander som enkelte avisskribenter har gitt uttrykk for», skrev Bernt-Chr. Vedeler sr. Han mente at et hotell på Fløyen ville være et langt skritt mot å virkeliggjøre slagordet «Bergen the Doorway to Norway».
Men myndighetene sa nei, de ville ikke ha noen ny bilvei til Fløyen. Dermed tørket debatten ut uten at det kom noe hotell med verdens flotteste panoramautsikt.
 
Burde Bergen hatt et hotell på Fløyen?
      

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Da Bolton ble favorittlaget

Morgenavisen. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

Bergens Arbeiderblad. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

 

Tidlig i mai 1956 begynte ryktet å gå blant oss gutter i Fiolveien på Landås. Brann skulle spille mot Bolton! Om to uker! Det hadde stått i avisen. Har dokkar hørt det? Bolton kommer te’ Bergen! Det engelske førstedivisjonslaget BÅLL-TÅNN! Bolton Wanderers! I Bergen! På Brann Stadion! Guttene i Natlandsveien hadde hørt det, de også, i hvert fall de som var begynt å lese sportssidene.

Vi guttunger ble så oppskjørtet at vi styrtet rett opp på Bondemarken og begynte å spelle fotball, med femmannslag og corner tre straffe. Vi spelte med den nesten firkantete brune lærballen, med den røde blæren stikkende litt ut i sømmen. Vi spelte Bolton mot Brann! Fri for å være Bolton! Dypere stakk ikke lojaliteten for et Brann-lag omtrent på bunnen av Hovedserien.

Og tirsdag 15. mai førte alle veier til Stadion – fra hele byen – og fra Fiolveien. Vi småspurtet i flokk og følge nedover Birkeveien, forbi brannstasjonen, videre ned den bratte grusbakken til Idrettsveien, Stadion – og til Bolton.

Utenfor det grønne plankegjerdet stod som vanlig «Alt i orden Hansen» med majestetisk kontroll over billettkøene, og inne på gressmatten gikk Sjur’en, banemesteren, og dyttet gresstuster på plass, bare det beste var godt nok for engelske «nudder». Sjur’en hadde vært banemester siden Brann Stadion ble innviet i 1919, men det ante jo ikke vi gutter den gang.

Nesten en time før kampen vaglet vi oss på den lave og gebrekkelige tretribunen i vestre sving.  Det var de billigste plassene, her kom gutter fra hele bydelen. De fra Solheimsviken sto ofte nederst ved gjerdet mot løpebanen, vi fra Fiolveien sto midt på tribunen og de modigste, de fra Hagerups vei, satt på rekkverket øverst.

Ingen av oss kjuagutter hadde sett et utenlandsk lag i levende live før. To år før hadde riktignok Gøteborg-kamratarna vært i Bergen og spilt mot Brann, men da var ingen av oss gamle nok til å gå på Stadion. Derfor var det en enorm opplevelse å se de engelske spillerne komme løpende ut på Stadion-gresset, i sine hvite drakter og svarte bukser. Roy Hartle, Brian Edwards, Tommy Neil, Malcolm Barras og Birch Holden! Vi hadde aldri hørt navnene før, nå ble de guder allerede før avspark.

Navnene på Brann-spillerne derimot, var vi begynt å lære oss; Målmannen Olaf Endresen, backene Svein Kalsaas og Einar Henriksen, halfene Otto Rasmussen, Oddvar Hansen og Odd Oppedal – og «løpere» som Willy Sivertsen og Gunnar Skagen, kjappe som olja lyn to.

Kort fortalt: Bolton banket Brann 6-1.  To dager tidligere  hadde engelskmennene vært i Oslo og slått Lyn med de samme sifrene. Det var plaster på skrubbsåret.

«Brann bet godt fra seg», skrev BA. «Sportslig ble det en underholdende kamp», noterte BT – og «Bolton møtte større motstand enn vel de fleste hadde ventet», kommenterte Morgenavisen. Det ble skrevet om shortpasninger og longpasninger, om teknikk og tilslag.

«Bolton-laget hører ikke til de store profflag – så meget så en,  men det var kultur og stil over det, hurtighet og balanse …», skrev Bergens Tidendes legendariske signatur Krim. Mens BA mente at Branns løperrekke hadde for stor respekt for Boltons forsvar.

Vi kjuagutter sikret oss noen engelske autografer, før vi heseblesende løp opp igjen i Fiolveien, for å rekke noen minutter fotball på Bondemarken før vi ble ropt inn til kveldsmat av morene våre. Ikke særlig strengt ropt inn, riktignok, det var jo 17. mai om to dager.

Men for oss; Avvaen, Gunsken, Øyen, Musen og Trullien – hvem av oss som nå var på Stadion den tirsdagen i mai 1956 – ble denne dagen et vendepunkt, et turning point – FØR og ETTER at engelsk fotball for evig inntok livene våre.

Bolton Wanderers ble mitt favorittlag den gang for 55 år siden – og er det fremdeles! You bet!

Hvilket lag er din engelske favoritt? Og hvorfor?

1 kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, sport

«Våkn opp av middagsluren, det brenner i Strandgaten!»

Morgenavisen 1956. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BA 1956. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

MORGENAVISEN og BA JANUAR 1956:
 
 
Lørdag 15. januar 1916, klokken 17 .15, gikk brannalarmen i Bergen. Brannen ble varslet fra et signalapparat på Strandkaien. Samtidig kunne brannvakten på Skansen se flammer stikke ut av en sjøbod ved Murallmenningen.
Det var brannen som senere har gått under betegnelsen «Bergensbrannen» som var i gang. Et stearinlys hadde satt fyr på noen baller tjæredrev.
Historiebøkene oppgir litt forskjellige tall over brannens herjinger, men ved 40-årsmarkeringen i 1956 fortalte Morgenavisen at «På 14 timer ble 1/20 av byens bebygde areal rasert. 342 hus brente ned, 2706 mennesker ble hjemløse, 409 forretninger tillintetgjort». 
Bergen Byleksikon kan supplere med at brannen raserte fire hoteller, tre aviser og to skoler. Hele sentrum mellom Vågen, Rådhuset og Engen ble rasert. To mennesker omkom.
«Brannvesenet og politi lot budstikken gå over byen om at det overalt måtte etableres brannvakt i loftsgluggene. Under de jagende, flammefargete skyene stakk det snart hoder opp gjennom alle takvinduer borte i de sydligste bystrøk. Hageslanger og blomstersprøyter, vannpøser og vannmugger ble satt inn i brannvernet», fortalte Morgenavisen 40 år senere.
Folk som hadde arbeidsplass i sentrum fikk beskjeden hjem: «Våkn opp av lørdagsmiddagsluren, det brenner i Strandgaten.»
Flammene fikk god hjelp av været. Det blåste nordvestlig storm som senere på dagen skal ha nærmet seg orkans styrke. Vindråsene var så voldsomme at brannfolkene hadde problemer med å holde seg oppreist.
«Ved 19.30-tiden var området mellom Muren, Torvet, Vågen og Engen et eneste knitrende kjempebål».
Da det lysnet av dag søndag 16. januar var byen en rykende brannruin. I BA i januar 1956 forteller Laura Magnus hvordan hun minnes stemningen i byen denne dagen.
«Aldri glemmer jeg det synet med de gapende ruinene, hvor det ennå brente i asken og gassrør som flammet. Vi gikk som til begravelse – bare gikk og gikk, og mange gråt.»
«Jeg  gikk forbi Parken og studerte på om jeg noen gang skulle gå ved Parken og høre på musikken, og jeg sendte en vemodig tanke til Michelsens konditori med de røde plysjmøblene og marmorbordene, og de deilige kakene», forteller Laura Magnus. Hun hadde også hørt Hans Wiers-Jenssen –  mannen som skrev «Jan Herwitz» – utbryte: «Herregud, det er som å vandre mellom ruinene i Pompei.»
Men hun husket også at hennes far hadde sagt at «Om en 30-40 år vil kanskje den generasjon som da lever, ikke være så lei seg for denne brannen, som med ett slag har rasert bort så meget gammelt som med tiden måtte vekk, for å gi plass for en ny og mer moderne forretningsby som Bergen jo er.»
 
Han var jo inne på noe der, tross alt.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Bergenserne sa NEI til Rådhuset

KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BERGENS TIDENDE 21. januar 1970:

Bergenserne var i harnisk. De ville ikke ha et nytt rådhus på 14 etasjer midt i sentrum.
I januar 1970 arrangerte aksjonskomiteen mot rådhusblokken en tre dager lang underskriftsaksjon. Det var stands ved Posthuset, Busstasjonen og på Ole Bulls plass. Folk sto i kø for å skrive under. Det var rene folkeavstemningen.
Samtidig kastet også byens arkitekter seg inn i kampen mot rådhusprosjektet. Nærmere 90 av dem skrev under på et protestbrev til kommunen.
«Vår viktigste innvending mot prosjektet er den store byggehøyde som innfører en ny målestokk i byen, en målestokk som etter vårt skjønn vil medføre store skadevirkninger for et tradisjonsrikt bymiljø», het det bl.a. i brevet.
Blant de mange underskriverne var arkitekter som E. Vaardal-Lunde, Ole Landmark, Fr. Konow Lund, H. B. Grieg, Halfdan Wiberg, Kjell H. Irgens, Sverre Lied, Ø. Maurseth, Egill Reimers og Bjørn Trumpy. De var alle bekymret.
I tillegg til byggets høyde, viste arkitektene til hensynet til den fremtidige trafikkavvikling til og fra rådhuskvartalet. Og til et helt annet behov for parkeringplasser enn da konkurransen ble vunnet i 1953.
«… vi vil derfor henstille til til Bystyret om å gi rådhusarkitekten i oppdrag å utarbeide forslag til rådhus med lavere byggehøyder», skrev byens arkitektstand.
Det var arkitekt Erling Viksjø som i 1953 vant konkurransen om Bergen rådhus, i konkurranse med 60 andre arkitekter. Vinnerutkastet inneholdt også flere lavblokker, men utkastet ble redusert pga protester mot sanering av historisk bebyggelse i området. Rådhuset står på tomten som tidligere holdt Lungegaarden skole.
Rådhuset ble oppført i perioden 1971-1974. Arkitekt Viksjø døde i desember 1971, og fikk altså ikke sett bygget ferdig oppført.
Rådhuset har i alle år vært utsatt for kritikk pga høyden, som er 52 meter. Men i de senere år kan det virke som kritikken har stilnet noe.
Hva synes du om Bergen rådhus? Stygt eller pent?

3 kommentarer

Filed under Bergen, Bergensiana

Striledans 2

BT november 1970. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BERGENS TIDENDE NOVEMBER 1970:

Flere har etterlyst annonser for striledansene på 1970-tallet, ikke bare 1960-tallet. Her er en smakebit fra en annonseside i BT høsten 1970.
I Fjellheim på Os skulle The Stringers spille til dans denne lørdagen, mens Shandy, «for tiden et av Bergens mest populære band» – som det het i annonsen – sørget for musikken i Dalehallen.
I annonsen for  dansen i Tysse i Samnanger het det: «Gi blaffen i bekledningen, og benytt anledningen til å ta farvel med Clive Scott and His Skywegians. De reiser til England.»
Det ble også danset innenfor bygrensen. Men her var nye tider på vei. Både på Paletten i Kunstforeningen og i Bergenshallen ble det invitert til «Discoteque» – i Bergenshallen til og med til «Discotheque»,  med h! Utenlandsk skulle det være!
Av ymse godbiter ellers noteres at den danske gruppen The Savage Rose var på vei til Bergen og Konsertpaleet, mens den amerikanske storfilmen om Edvard Grieg, «Song of Norway», ble vist i Forum, etter solid slakt både i Norge og USA.
Klikk siden større og se selv!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

2010 in review

The stats helper monkeys at WordPress.com mulled over how this blog did in 2010, and here’s a high level summary of its overall blog health:

Healthy blog!

The Blog-Health-o-Meter™ reads Wow.

Crunchy numbers

Featured image

A Boeing 747-400 passenger jet can hold 416 passengers. This blog was viewed about 6,700 times in 2010. That’s about 16 full 747s.

In 2010, there were 60 new posts, not bad for the first year! There were 412 pictures uploaded, taking up a total of 764mb. That’s about 1 pictures per day.

The busiest day of the year was November 25th with 734 views. The most popular post that day was Galleri «Perle og Bruse».

Where did they come from?

The top referring sites in 2010 were blogg.bt.no, facebook.com, no.wordpress.com, mail.live.com, and atrium.b.uib.no.

Some visitors came searching, mostly for bergensiana, «the lady-birds quartet», “the lady-birds quartet”, bergensiana.wordpress.com, and bergensiana..

Attractions in 2010

These are the posts and pages that got the most views in 2010.

1

Galleri «Perle og Bruse» October 2010
1 comment

2

Toppbildet September 2010
11 comments

3

Gamle annonser October 2010

4

Blogger September 2010
1 comment

5

«Ka e’ tis?» October 2010

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana