Monthly Archives: desember 2010

… men navnet ble Puddefjordsbroen

KLIKK PÅ FAKSIMILEN

MORGENAVISEN MARS/APRIL 1956:

Det var bare noen måneder før Puddefjordsbroen skulle åpnes. Da kom man på at broen jo burde ha et navn. Det hadde den ikke fått ennå. På folkemunne hadde broen riktignok blitt omtalt som Puddefjordsbroen helt siden de første planene dukket opp i 1903. Men et offisielt navn hadde man knapt tenkt på.

«Hva skal broen hete?», spurte derfor Morgenavisen i mars 1956. Ettersom broen gikk over Damsgårdssundet lurte avisen på om den burde hete Damsgårdsbroen.

Men hvor slutter Puddefjorden og hvor begynner Damsgårdssundet? Det spørsmålet var også en nøtt som måtte knekkes før broåpningen. Derfor henvendte avisen seg til bergenserne – og spurte: «Hva mener våre lesere?»

Og svarene lot ikke vente på seg. De strømmet inn, hver dag i ukevis. Mange holdt på Puddefjordsbroen, men også forslag som «Kong Haakon den Syvendes Bro», «Torgny Segerstedts Bro», «Bergensbroen», «Møhlenprisbroen», Laksevågsbroen», «Gyldenprisbroen», «Damsgårdsbroen» og «Rieberbroen» hadde sine tilhengere. 10-15 konkrete navneforslag ble luftet i spaltene.

Samtidig gikk diskusjonen mer enn livlig om farvannsgrensen mellom Puddefjorden og Damsgårdssundet.

«Damsgårdssundet er et helt nytt navn fra dette århundre, uten spor av historisk interesse eller betydning», sa byens gamle navneekspert  Gerhard Stoltz. Damsgårdssundet var et navnepåfunn fra nye verkstedseiere inne i fjorden som ville skille sine verksteder fra de eldre, lenger ute i fjorden, forklarte Stoltz.

En annen innsender, Kari Thisted, skrev at «Broen går etter min mening akkurat på grensen mellom den ytre Puddefjord og der hvor innsnevringen begynner (Damsgårdssundet), så jeg synes ikke der kan være tvil om at navnet må bli Puddefjordsbroen».

«La oss ikke hisse opp Møhlenprisbeboere ved å kalle broen for Damsgårdsbroen, eller Damsgårdsbeboere ved å kalle den Møhlenprisbroen», skrev signaturen O.A.S. «La broen få navnet Puddefjordsbroen!», la han til.

Og konklusjonen på debatten i 1956, den kjører vi over stadig vekk, alle sammen, nemlig Puddefjordsbroen!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Uncategorized

Festdag på Nordnes

KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BERGENS TIDENDE 22. MAI 1962:

Det var Nordnes sin dag! Nærmere bestemt Nordnes sin nye bane sin dag!
«Den 21. mai vil av den ekte Nordnes-beboer bli registrert som en av de store merkedagene i bydelens historie, fullt på høyde med den 3. mai», skrev Bergens Tidende.
Nordneshalvøyen, idrettens «mørke fastland»  i Bergen, hadde fått sitt eget anlegg.
Ifølge avisen var det skapt en festlig ramme rundt arrangementet. Og talerne var begeistret, ikke minst byens ordfører August D. Michelsen:
«Det er ganske morsomt for meg å stå her i dag. Det var jo vi i Nordnæs Bataillon som la spiren til idrettslaget», sa han. Og la til: «Må arbeidet være en kilde til inspirasjon for andre lag.»
 
Etter taler ved formannen i Nordnes Idrettslag, Hugo Jensen, formannen i det kommunale idrettsutvalget, Henry Carson – og overlærer Bernh. Steen ved Nordnes skole, ble første avsparkt tatt av ordføreren – og banen var innviet.
Men, spurte BT, hvor ble strøkets eget buekorps av på en festdag som denne?  Mange undret seg, ifølge avisen, men noen forklaring ble ikke gitt.
Første kampen ble spilt mellom småguttene fra Nordnes og Brann. Brann vant 1 – 0, og spilleren som scoret det aller første målet på den nye banen – ja, han het ifølge BT David Wathne.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Rekordløpet på Krohnsminde

KLIKK PÅ FAKSIMILEN
Fra Dick Booths bok om Gordon Pirie. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BERGENS ARBEIDERBLAD 20.6. 1956:

«Idrettshistoriens beste 5000 m. løp». Det var et møte mellom giganter. I Bergen. Engelskmannen Gordon Pirie slo Sovjetunionens Vladimir Kuts og satte ny verdensrekord. Og det var på Krohnsminde det skjedde.
Øst-Europas beste friidrettsfolk var kommet  til «Russerstevnet». Og størst av alle var Vladimir Kuts. Han sto på startstreken mot den engelske eleganten Gordon Pirie. Kuts hadde på forhånd gitt beskjed om at han aktet å sette verdensrekord.
Men publikum ventet ikke topptider, ettersom det regnet tett under stevnet.
BA skildret løpet: «Kuts satte opp et morderisk tempo fra start av, men Pirie fulgte ham som en skygge. Slik gikk det løpet gjennom. Kuts med høy armføring i rene Zatopek-stilen og Pirie aldri mer enn en meter bak. «
Men midt på nest siste langside slo Pirie til. Publikum reiste seg og jublet.
«I et blunk var han foran. I rene sprinttakten øket han meter for meter, og Kuts – som ikke kunne slå om takten – ble ubønnhørlig bak ham», fortalte BA.
Pirie  passerte mål om lag 20 meter foran Kuts. De andre konkurrentene var mer enn 200 meter bak.
Pirie løp på 13.36.8, en forbedring av verdensrekorden på nesten fire sekunder. Også Kuts løp under den gamle verdensrekorden. Sensasjonen gikk verdens rundt. Kanskje det største idrettsøyeblikket på Krohnsminde noensinne.
Da rekordtiden ble annonsert ville jubelen nesten ingen ende ta, forteller BA, og de to løperne måtte side om side løpe æresrunde.
«Gi honnøren til Kuts, det var han som laget løpet», sa Pirie, som selv ble kalt «Mannen som lever for å løpe».
I 1999 skrev engelske Dick Booth biografien om Gordon Pirie, «The Impossible Hero». Det fantastiske løpet i Bergen i 1956 innleder boken, og blir detaljert beskrevet. Forfatteren lar en 13 år gammel gutt som følger løpet fra publikumsplass være kapitlets gjennomgangsfigur.  Når Pirie 23 år senere, i 1979, kommer til Bergen som trener, blir han intervjuet av den samme 13-åringen, som nå er blitt sportsjournalist i BT og heter Jan Arild Larsen.

1 kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Jul i søndre bydel

BA 1961. KLIKK PÅ FAKSIMILEN
BA 1961. KLIKK PÅ FAKSIMILEN

Samvirkelaget på Mannsverk!Natlandsveiens Kolonial! Astra Manufaktur i Schweigårds vei!

 
Det lyder som julesang i ørene på en som vokste opp i søndre bydel på 1950- og 1960-tallet.
 
I BA fortalte alle «butikkene på hjørnet»  hva de kunne tilby nybyggerne på Landås julen 1961.
 
«Bruk fiskemat i Julehelgen – det er godt etter fet julemat», foreslo J. Støldal på Mannsverk.
 
«Vår forretning fører det beste i kolonialvarer», fortalte pioneren B. Løland i Natlandsveien.
 
 
«Husmødre – De fortjener en liten kosestund på vårt serveringskonditori før De begynner på middagen», lokket Lie Nielsen Konditori på Mannsverk.
 
De aller fleste av butikkene som annonserte i fellesannonser i BA julen 1961 er gått over i lokalhistorien. Mange ble kvalt og slukt av de stadig flere butikksentrene som dukket opp.
 
 I 1964 kom Sletten Shopping Senter. Bare på Lambertseter i Oslo var det kjøpesenter før på Sletten – men Sletten var større.
 
 
BA 1961. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.
 
 

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Miss Rigmor hjem fra eventyret

KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BERGENS ARBEIDERBLAD JULI 1961:

I mai 1961 valge ukebladet Det Nyes lesere frisørlærlingen Rigmor Trengereid fra Bergen til årets Frøken Norge. 17.000 lesere stemte på henne.
I slutten av juli, da BA intervjuet henne på Fisketorget, hadde hun allerede representert Norge både ved Miss Europa-konkurransen i Beirut og ved Miss Universe-konkurransen i Miami.
Og det var ingen skuffelse å spore over at hun ikke hadde noen av disse titlene med seg hjem til Bergen.
«Nei, Miss Universe ville eg ikkje ha vært for alt i verden. I dette gamet er det sannelig nok å delta, om en ikkje også skal være nødt til å vinne», slapp det spontant ut av henne.
For Rigmor var mer enn fornøyd med alt annet hun hadde opplevd.
» Jeg syns for min del at jeg er blitt rikelig belønnet for alt strevet. Kjempefestlig har jeg hatt det, kort og godt. På noen få hektiske uker har jeg fått sett mer av verden enn jeg trodde jeg skulle få råd og anledning til hele livet. Helt uforskyldt», erklærte Rigmor.
BA registrerte litt muntert at Rigmor hadde forrentet seg noe under missereisene.
«For faktum er at ikke bare er Rigmor vendt hjem fra prinsesse-konkurransen i Amerika med rent sydlandsk lød i huden. Hun har dertil øket sin korporlige vekt med opptil flere velplasserte gram siden hun sist satte sine vakre ben på Torvalmeningen.»
Intervjuet ble avrundet med en forsikring til bergenserne om at Rigmor – inntil videre – aktet å bli ved sin krølltang i Bergen.
Rigmor ble forresten Miss Norden også, og fikk en tur til Mallorca som premie.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Lynturnering for fulle tribuner

KLIKK PÅ FAKSIMILEN
KLIKK PÅ FAKSIMILEN

 

BA APRIL 1961:

I mer enn 40 år var

 Lyn-

turneringen

 på «Møllaren»

 åpningen av

 fotballsesongen

 i Bergen,

 enten i slutten av mars eller tidlig i april.

Turneringen gikk i helgene, med mange kamper og korte omganger. Dersom lagene ikke fikk mål var det poeng etter antall målskudd, corner eller innkast som avgjorde. For målskudd ble det gitt to poeng, for corner ett og for innkast et halvt poeng.
Det finnes eksempler på at et lag kunne lede 24-0 på poeng, men tape fordi motstanderen fikk inn et lusamål helt på slutten av den korte kampen.
På tribunene kunne det være nærmere tre tusen tilskuere, sjelden under to tusen, selv i tilløp til snøstorm eller i sipende regn, slik som i 1961, da Brann vant 1. avdeling og Hardy 2. avdeling.
«Festlig åpning – middels fotball», skrev BA etter første turneringsdag. «Blandet kost», het  det etter sluttkampene.
Men turneringen i 1961 var blitt festlig åpnet med fargerik oppmarsj av lagene, korpsmusikk og Bergenssangen. Dessuten overlevering av et flagg som jubileumsgave til Bergen og omegn Fotballkrets, som fylte 50 år det året.
 «Innvarsler det kanskje en ny gullalder for byens fotball?», spurte BA, men var skeptisk. Men det gjorde faktisk det, men som kjent bare en kort en.
Den aller første Lynturneringen ble arrangert i 1924, den siste i 1968. Mange var lei seg for det, for Lynturneringen hadde vært noe man så frem til gjennom en lang og  sur vinter, helt uten fotball på den tiden.
Det hørte pussig nok til de sjeldne unntakene at Brann vant turneringen, men det gjorde laget i 1961. De som spilte for Brann i Lynturneringen det året var: Odd Oppedal, Trygve Andersen, John E. Reigstad, Bjørn Fredriksen, Knut Helge Milde, Arild Clausen, Rolf Birger Pedersen, Willy Hordnes,  Svein Kalsaas, Per Pettersen, Leif Amundsen og Roald Jensen. Reserver var Arild Hetleøen, Roald Paulsen og Per Hamre.
I 1961 var Hardy det laget som hadde vunnet Lynturneringen flest ganger siden starten, hele 10.  De gikk til topps i sin klasse i 1961 også.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana

Da «Human Beings» var best i byen

KLIKK PÅ FAKSIMILEN

MORGENAVISEN SEPTEMBER 1968:

«Human Beings best i Bergen» sto det i Morgenavisen 27. september 1968. For andre gang var det blitt arrangert ungdomsfestival i popbyen, og Rune Salomonsen, Rolf Skogstrand og de andre i Human Beings ble kåret til byens beste band ved finalen i Ole Bull kino.
«At det beste orkesteret vant kan det ikke herske noen tvil om», skrev Morgenavisen. Sannsynligvis har den tvilen vært litt større enn avisen ga uttrykk for, ettersom diskusjonen gikk friskt om hvem som egentlig burde vunnet, Human Beings eller Neither Nor. Sannsynligvis går den fremdeles.
«Med hovedvekten på sangen presterte Human Beings popmusikk av virkelig høy klasse», het det. At Neither Nor ble slått,  skyldtes ifølge avisen at melodiene deres ikke var de rette. «En jazzinspirert Spencer Davis-vise ble for rotet, og «Fly me to the Moon» i bossa nova var vel heller ikke det rette i denne forbindelse, selv om de musikalske prestasjonene var ypperlige», mente Morgenavisens utsendte.
«Mange fine prestasjoner til tross, gir vi prisen til Rolf Skogstrands ypperlige falsettstemme. Den er det ikke mange som gjør ham etter, selv blant toppene i bransjen».
Ungdomsfestivalen var blitt åpnet i Konsertpaleet tre dager tidligere, av ordfører Harry Hansen. Men det var den britiske megastjernen Lulu som stjal showet.
«… Lulu var verdt inngangspengene alene, frisk og feiende gjennomførte hun fire melodier , ypperlig assistert av Kjell Karlsens utvidede orkester.»
Også en rekke av byens beste popvokalister fikk prøve seg, blant andre Rune Salomonsen, Øyvind Hatland, Clive Scott, Tom de Lange og Helge Nilsen & Rune Larsen. De klarte seg alle godt, mente avisen.
«Folk i salen var elleville av begeistring, og det var en stemning som bare en bergensk orkesterkonkurranse kunne frembringe», het det  i Morgenavisen, i overkant patriotisk selvfølgelig.
 

1 kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur