Monthly Archives: september 2010

«Vis hensyn. Bruk Sentex»

Bergens Tidende 1950. Klikk på faksimilen

Morgenavisen 1965. Klikk på faksimilen

Annonser Morgenavisen 1965 og BT 1950:

I 1950 var det fremdeles litt etterkrigstid å fornemme på annonsesidene i byens aviser. Og litt uskyldstid.
Det ble invitert til husmorgymnastikk i Vikinghallen og til demonstrasjon av Gjestebu Margarin i Kringsjåveiens Kolonial. Wallendahl & Søn trengte løpergutt, og i Bergens Folkepark på Nygårdstangen var det «Populære artister» å oppleve. Annonsesidene var godt orientert.
Men nye tider var allerede underveis. «Vis hensyn. Bruk Sentex mot transpirasjon», oppfordret en annonse i september 1950. Og i Vikinghallen skulle det være «Marine-kveld» med dans og musikk av Skjærgårdsgutta! Sikkert en fuktig fornøyelse!
Femten år senere, i 1965, var det for alvor blitt moderne tider. I Morgenavisens annonsespalter inviterte Hybelboerforeningen til «hyggekveld» på Hotell Rosenkrantz, og Bergens Sporvei varslet avhending og opphugging av 21 sporvogner. De var ikke lenger til begjær!
Reklamer

4 kommentarer

Filed under Bergen

Else og Festspillene erobret Bergen

Klikk på faksimilen

Klikk på faksimilen

ALLE KVINNERS BLAD  NR. 22 JUNI 1957:   «Festspillene har erobret Bergen», skrev Alle Kvinners utsendte reporter.

Men det var ikke bare Festspillene som var i ferd med å erobre Bergen i 1957.

 Det var mannekengen og modellen Else Kolderup også – eller Else Normann Hansen som hun het dengang.

«Som modell er hun så flittig brukt at Bergens Tidende i ett og samme nummer hadde fire forskjellige bilder av henne i annonsene fra fire konkurrerende firmaer», skrev damebladet.

«Hun er den beste fotomodell vi har … Hun går gjennom ild og vann hvis det gjelder å lage et godt bilde», fortalte fotograf Harry Henriksen.

Else hadde slått gjennom et par år tidligere, da hun «svaiet over podiet sammen med trenede Oslo-mannekenger». Hun hadde begynt sin catwalk mot stjernene. Og hun skulle bli Bergens mest ettertraktede modell – ever! I 1960 startet hun dessuten mannekengskole, eller mannequinskole, som hun mente det skulle hete. Byens første.

Men det var ikke bare Else som imponerte Oslo-bladet i Bergen i 1957. De ferske Festspillene fikk også oppmerksomhet:

«Alle nasjoners flagg smeller i vårlig vind over Torvalmenningen; den er så skinnende ren at gallakledde turister kan spasere helskinnet hjem til sine hoteller fra Den Nationale Scene, fra Koncert-palæet eller fra nattklubben «Papegøyen» i de tidlige morgentimer under grønn-blå himmel

Den gang som i dag!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen

«Hjemme hos» Inger Marie og Thomas

Klikk på faksimilen

Klikk på faksimilen

KVINNER OG KLÆR 20. JULI 1957:

I juli 1957 fikk Kvinner og Klærs lesere titte inn hjemme på Laksevåg hos skuespillerinnen Inger Marie Andersen og grafikeren  og kunstlæreren Thomas Breivik.
Paret hadde da vært gift i et år, og Inger Marie var etablert som Norges mest populære kvinnelige filmskuespiller – eller » … stjerne nummer 1 på vår hjemlige filmhimmel», som ukebladet formulerte det. Til daglig var hun ansatt på Den Nationale Scene.
Bladet undret seg litt over at parets eneste fremkomstmiddel var en Vespa scooter.
«Inger Marie må iføre seg longs og skaut når husets herre triller frem ekvipasjen for å ta sin kone med på by- eller landtur», fikk leserne vite.
Men, ble det lagt til: «Inger Marie er så gjerne eksosrype hvis det bare er Thomas som sitter ved scooterrattet.»
Leserne fikk også vite at trappeoppgangen hjemme på Laksevåg var tapetsert med filmplakater fra Inger Maries filmkarriere – og at det hadde vakt oppsikt i nabolaget at «filmstjernen» hadde banket tepper, som om hun skulle være en helt vanlig husmor!

1 kommentar

Filed under Bergen, kultur

Fra skoleteater til teaterskole

 BERGENS ARBEIDERBLAD 31. DESEMBER 1968:

Klikk på faksimilen

«Etter endt utdannelse håper jeg å få arbeide ved Den Nationale Scene her i Bergen.»
 
Helge Jordal hadde planene i orden allerede i 1968, da han reiste til Oslo for å begynne på Statens Teaterskole. Han var et av ti scenetalenter som hadde sluppet gjennom fru Thalias nåløye det året, og den eneste fra Vestlandet. Det hadde vært 100 søkere.
«Ett år Østland, men så Bergen!», lovet BA bergenserne på Helge Jordals vegne. Helt sånn ble det jo ikke.
Allerede i 1968 hadde 22-åringen markert seg grundig etter å ha spilt skoleteater på Fana Gymnas i fire-fem år. Lest med skuespiller Arne Jacobsen og prøvespilt for teatersjef Knut Thomassen hadde han også.
«Skoleteaterarbeidet har betydd mye for meg», sa unge Jordal, som poserte sprekt for BA-fotografen i skolegården på gamleskolen på Paradis.
 Verken han eller BA visste den gang hvilken suksesskarriere teaterskolen skulle bli starten på.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, kultur

«Jeg så Edvard Grieg dø»

 

Klikk på faksimilen

«Hans siste bukk vil jeg alltid huske», fortalte Clara Jensen (80) til Bergens Arbeiderblad 31. mai 1961.

Hun  var den siste som så  Edvard Grieg i live.

Da Grieg døde 4. september 1907 var Clara Røde Kors-søster. I elevperioden hadde hun vært pleier for Edvard Griegs svigermor da hun ble syk under et besøk på Troldhaugen to år tidligere.

Og da en allerede syk Edvard Grieg ble enda sykere på Hotel Norge umiddelbart før en reise i begynnelsen av september 1907, var det Clara han budsendte som pleierske.

«Jeg satt hos ham hele natten, han var redd for å være alene», fortalte Clara til Bergens Arbeiderblad. Grieg var svært syk og hadde vanskelig for å puste og Clara måtte støtte ham opp med puter. Om natten ba Grieg Clara sette seg på sengekanten og holde ham i hånden.  Da Grieg døset av benyttet Clara anledningen til å hente matpakken sin et annet sted i rommet. Da våknet Grieg og sa: «Ikke gå fra meg, ta skivene bort her heller». Dagen etter beordret legen og vennen Klaus Hanssen Grieg flyttet fra hotellet til  Bergen kommunale sykehus på Engen, og Clara fulgte med.

På sykehuset ga legen ham en sprøyte. Grieg sa: «Jeg tåler det vel», og falt i en døs. Det ble hans siste ord.

«Utpå natten så jeg at livet begynte å ebbe ut og jeg reiste meg for å gå ut i korridoren og hente en sykepleierske til og for å gi beskjed til fru Grieg. Da var det jeg så at komponisten, dirigenten og pianisten gjorde sitt siste bukk til verden. Han reiste seg opp i sengen og gjorde et bukk og en fin bøyning  – ikke noen stiv og krampaktig bevegelse, men et bukk som om han fra podiet  takket publikum for applausen. Det var ikke til å ta feil av. Et merkverdig syn som har preget seg for alltid på mine netthinner», fortalte Clara Jensen. Intervjuet ble gjort i hennes stue, «oppe under Løvstakken med morgensolen flommende inn over et vell av hvitt hår», som BA skrev. Hun hadde også et fotografi av Nina og Edvard Grieg, med påskriften «Søster Clara, venlig Erindring om Edvard og Nina Grieg. Troldhaugen 8/8 -96.»

«Det var en god død Edvard Grieg fikk. Ingen smerte, ingen dødskamp. Han sovnet herlig inn», sa Clara.

5 kommentarer

Filed under Bergen, kultur

«Kjære mor! Ja, nå er jeg i Tyskland»

 

KLIKK PÅ FAKSIMILEN

BERGENS ARBEIDERBLAD februar 1947:

I februar 1947 kunne BA gjengi et brev sendt hjem til Bergen fra
 en soldat i Tysklandsbrigaden, den internasjonale fredsstyrken:

«Kjære mor! Ja, nå er jeg i Tyskland, nærmere bestemt i Northeim.» Slik begynte brevet. Om mottakelsen i Tyskland het det:

«Tyskerne på kaien i Cuxhaven skulte stygt på oss og hvisket til hverandre: Das ist norwegische Soldaten.»

Forpleiningen underveis var det imidlertid ikke noe i veien med, syntes soldaten:

«På stasjonen før vi gikk på toget fikk vi en pose med et eple og 4-5 boller som var fylt med forskjellig – lapskaus, syltetøy og postei.»

På stasjonen i Hannover ble det servert betasuppe og kaffe med kaker – og på stasjonen i Northeim vanket det stek, kål og gulrøtter, med plommer i hvit saus til dessert.

«Du kan tro det smakte godt, det var tyske damer som serverte. Til frokost fikk vi først grøt, så en røkt pølse med stuing, og til sist skiver med te», skrev den norske soldaten hjem til en sikkert beroliget mor i Bergen.

Vel fremme i forlegningen i Holzmünden kunne soldaten berette:

«Spisesalen er godt utstyrt med pene og gode, myke stoler. Det er i det hele tatt en fest å spise her.» 550 sigaretter hadde han også fått.

Om tyskerne het det:

«De ser svært vennlige ut og sparer ikke på hilsingen. Vi får tyskere til å vaske og stelle på rommene. For øvrig har vi tyskere til alt skittarbeidet.»

Og til slutt:

«Vi har det i det hele tatt så godt som vi kan ha det. Fortell meg når du mottar brevet, så vet jeg hvor lang tid det tar. Ha det bra!»

FAKTA: I årene fra 1947 til 1953 deltok ca 50.000 nordmenn i Den Norske Tysklandsbrigade – i den internasjonale fredsstyrken i Tyskland.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen

Tutta fra Bergen ble Danmarks sosietetsdronning

BERGENS ARBEIDERBLAD 1970:

Egentlig het hun Gjertrud Dyrdal (1912 – 1986) og var født og oppvokst i Bergen. Men i Danmark var hun bare kjent som Tutta. Tutta Rosenberg, gift med Thomas Rosenberg, sjefredaktør i det danske suksessbladet Se og Hør.

Klikk på faksimilen

 

Hun var Danmarks suverene sosietetsdronning fra 1950-årene til 1970-årene. I en 450 kvadratmeter stor leilighet på Østerbro i København holdt hun og ektemannen mottakelser for inntil 800 gjester i slengen.  Hun badet i skummet melk og fikk en drink oppkalt etter seg, en «Tutta Special» – en mix av gin og champagne, hvis noen vil prøve seg.

Men ikke alle var like begeistret for frisørdamen fra Bergen med den groteskt oversminkete munnen. Hun ble kalt for en «overklassens narr», og ble parodiert i revy og på teater. Men det ble sagt at også den slags omtale smigret henne.

Hun kom til Danmark allerede i begynnelsen av 1930-årene. Hun giftet seg med journalisten Thomas Rosenberg, som fra 1954 opparbeidet Se og Hør til å bli Danmarks største ukeblad.  Innholdet i bladet dreiet rundt kongelige, «kønne piger», diplomater og premieregjester. Og Tutta var fast inventar i bladets spalter.

Men ekteparet mistet sympati etter at fruen pådro seg danskenes lune vrede etter tv-programmet «Visst er vi ej snobbede» i 1970.  I programmet viste Tutta blant annet frem sine velfylte klesskap, for eksempel et titall pelser. Litt for snobbete, mente visst danskene.

Indignasjonen medførte at Se og Hørs opplag sank betydelig , og Thomas Rosenberg måtte godta en medredaktør.

Men Tutta fra Bergen ble uansett en legende i Danmark. Hun skal være den eneste som noengang har tillatt seg å komme senere enn de kongelige til en operapremiere i København! Ikke rart at Kim Larsen laget en sang om hennes eventyrlige sosietetsliv!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, kultur