«Ka e’ tis?»

Desember 2011: I 2005 ga Billy Riddervold ut boken «Kallenavn i Bergen» på Bodoni Forlag. Det var navn på byoriginaler, forballspillere, gater og steder.

Villa Harmoni i Kalfarveien ble døpt om til VILLA DISHARMONI da den ble tatt over av tyskerne under krigen. I gamle dager ble Stoltzekleiven gjerne kalt for RÆVASKARET, ettersom stigningen hadde en viss likhet med en bakende. Sykepleierskolen ved Ulriksbanen skal av en eller annen grunn ha fått tilnavnet RIDEHUSET. En ambulanse ble i sin til kalt for NØDAREN eller LEGAREN. Sykebilen ble gjerne kalt SYKAREN. Restaurant Du Milde Måne, for seniorer, måtte tåle flere tilnavn, blant andre HÅPETS KAPELL. Gatene vest for Vaskereleven, oppkalt etter gamle norske konger, fikk navnet SAGALANDET. En liten lekeplass i Galgebakken på Nordnes fikk tilnavnet LAS VEGAS, ettersom det ble spilt med femøringer «på strek» i stor stil der, med pott opp til 2,50.

 

En politimann som sneglet seg avgårde ble kalt for LYNET. En mann som het Gundersen og som likte vin ble kalt BURGUNDERSEN. En mann som het H. Thee Larsen ble kalt for KAFFEN. En mann som aldri laget mat selv ble kalt for KOKKEN. En noe fjern type ble kalt RULLEGARDINEN. Taltrengte Otto ble hetende OTTOMATIC. En elev på Fridalen skole hadde en så spesiell flais at han ble kalt for ASKEBEGERFLAISEN. Hvorfor en mann ble kalt for BLYRÆVEN kan man jo tenke seg. Barber C. Hansen i Nygårdsgaten ble hetende CHANSEN. En mann som hadde god kontakt med sin mer feminine side ble kalt for FRU JENSEN. Og D. Askeland ble til DASKEN, selvfølgelig.

3. DESEMBER 2011: I 2005 ga Billy Riddervold ut boken «Kallenavn i Bergen» på Bodoni Forlag. Det var navn på byoriginaler, forballspillere, gater og steder. Noen nye her, flere på siden «Ka e’ tis?»: Små-Leken – den lille lekeplassen på Møhlenpris. Små-Norge – urinalen utenfor Hotel Norge. Taubåten – politibilen. Tusentrappen – trappen som forbinder Ole Irgens vei med Fjellveien. Tussaren – populært navn på Rosenberg Sinnsykeasyl på Sydneshaugen, ved Bredalsmarken. Villa Disharmoni – vakker bygning i Kalfarveien som ble omdøpt fra Villa Harmoni til Villa Disharmoni da tyskerne overtok huset under krigen. Vokskabinettet – restauranten Milde Måne i Chr. Michelsens gate, «stedet for seniorer». Vossapolet – polutsalget i Kong Oscars gate, nær jernbanen, før det kom eget utsalg på Voss.

9. NOVEMBER 2011: I 2005 ga Billy Riddervold ut boken «Kallenavn i Bergen» på Bodoni Forlag. Det var snakk om kallenavn på lærere, byoriginaler, fotballspillere, jenter, gutter, gater og steder. Her gjengir vi noen av kallenavnene på byens gater og smau: Dritadalen – navn på mark på Møllendal – med lang vei til nærmeste do for ungene som lekte der. Drammensveien – populært navn på Fjellveien før i tiden, fordi Brennevinssamlaget deltok i finaniseringen. Absalonen – Absalon Beyers gate i Høiden. Arnaen – Arne Garborgs gate på Kronstad. Bestemorshokket – folkelig navn på Nordnesbodene. Brederen – Bredalsmarken i Dokken. Bruno – Ubåtbunkeren på Laksevåg. Cammaen – Camilla Colletts gate på Kronstad. Chicago – Adolph Bergs vei på Landås. Dynnerengen – Claus Frimanns gate på Nøstet Brokken – O. J. Brochs gate i Dokken. Bøhmeren – Bøhmergaten i Solheimsviken Betlehemsbakken – Vestre Murallmenningen. Helt Sikkert Dritings – HSD. Jonsvollsgaten – stedet der alle visste at man kunne kjøpe «hygieniske artikler». Korpelsmauet – Cort Piil-smauet. Kransen – danserestaurant på Rosenkrantz Hotel. Las Vegas – Galgebakken på Nordnes, der det ble spilt med femøringer på strek. Melkaren – Melkeplassen. Pitteren -kallenavn på Pitterhaugen (som også er et kallenavn). Pollaren – politistasjonen.

6. NOVEMBER 2011: I 2005 ga Billy Riddervold ut boken «Kallenavn i Bergen» på Bodoni Forlag. Det var snakk om kallenavn på lærere, byoriginaler, fotballspillere, jenter, gutter, gater og steder. Her gjengir vi noen av kallenavnene på byens originaler, og begynner selvfølgelig med: FINNEMANN – Finn Olavsen, som vandret gestikulerende omkring i byen. Han hadde flere løpergutt-jobber opp gjennom årene, var blid og skøyeraktig, men kunne virke skremmende på barn. KJITTAEN – en livsnyter som gjerne satt på Sukkerhusbryggen og drakk sine daglige 2-5 pils pluss en hallemann.Han hadde stiv fot og stokk og elsket å besøke Hovedbrannstasjonen. KJØSSEMADAMMEN – gikk rundt og kysset på folk. Hun skal ha sett ut som om hun var av glass. ØKSEN – kar på Nordnes som en gang knuste alt inventar i leiligheten sin. Derav navnet. FRAKKEN – en lang og tynn kar som vandret i Olav Kyrres gate, alltid kledd i samme lange frakk. GAMLE-NORGE – fyllik på Damsgård som gikk og sang på «Gamle Norge». KÅTA-KATE’N – en av byens løse fugler fra Skuteviken som angivelig gikk uten truse på jobb. NATTRUTEN – en annen av byens løse fugler. PALMEN – patruljerende politikonstabel som fikk navnet på grunn av svaiende gange.

20. OKTOBER 2011: I 2005 ga Billy Riddervold ut boken «Kallenavn i Bergen» på Bodoni Forlag. Det var snakk om kallenavn på lærere, byoriginaler, fotballspillere, jenter, gutter, gater og steder. Her tar bloggeren seg den frihet å gjengi noen av kallenavnene på byens fotballspillere:
Big Mac – Dylan Macallister, Brann, Blandingen – Harald Gundersen, Brann, Brannstjerne Bjørnsson – Armann Bjørnsson, Brann, Bøtteknotten – Tore Nordtvedt, Brann, Dukken – Jan Erik Osland, Brann, Geiten – Atle Hellesøe, Brann, Konten – Konrad Larsen, Brann, Puskas – Olaf Dotzler, Brann, Småpinnen – Leiv Sælensminde, Brann, St. Peter – Tivadar Szentpeterey, Brann, Supermusen – Espen Musæus, Brann, Mr Lys – Erik Mørk, Fana, 2-min-Kenny – Kenneth Thorsen, Fana, 5-om-dagen – Rune Kvamsøy, Fana, Offaen – Frode Hellesø, Fyllingen, Skjeguevara – Eirik Skjælåen, Fyllingen, Hyssingen – Per Hysing-Dahl, Minde, Offside – Svein Monsen, Minde, Fredrikke – Bjørn Fredriksen, Ny-Krohnborg, Ostepalen – Viggo Hjelmeland, Orion,  Kyrkjen – Erling Kyrkjebø, Trane, Texassen – Reidar Thormodsen, Varegg – og Lundegliset – Christian Lund, Årstad.

1. OKTOBER 2011: Flere replikker fra H. Wiers-Jenssens lystspill «Jan Herwitz»:

Herwitz om sin avdøde ektefelle: «Hun var en sjelden kvinne. Min eneste venn i verden var hun. Hun forstod meg hun. Ka eg bar på. Hun forstod med hjertet hun, korlissen det måtte være for en mann som meg å bære på mindet om min velsignede far.»

Bøschen om Herwitz: «Original? Halvtusset er han. Han har det etter faren. Han var heltusset.»

Jannike, en av Herwitz sine døtre: «Ja er det ikke utidig. Dette kaller de selskap i Bergen. At mannfolkene skal sitte for sig sjel og kose sig, og vi damer skal skues vekk, akkurat som vi hadde trondhjemsk halsesyke …»

Herwitz til doktor Wulfsberg fra Østlandet: «Jaså De. Annikes hånd. Jeg tror næsten jeg må ned og ta Dem i nærmere øiensyn. Slipp hanen hans, Annike, han kan visst stå aleine … Jaså, hr. dokter Wulfsberg fra Østlandet, så De vil ha meg til svigerfar? Er De ikkje redd eg skal gå i lokten for dere en vakker dag, med evighetshjul i munnen og svinghjul i stjerten. Mens hele byen sønger til min ære?»

6. september 2011: Noen flere replikker fra H. Wiers-Jenssens lystspill «Jan Herwitz»:

«Jaja, Herwitz, la oss være glad så lenge vi kan flire. Så tyter vi ikkje den stunden.»

«Så skal de spøttegjøkene sitte derinne og hovere over at eg ikkje kan bære opp trappene det eg har tatt inn. Det skal vi ikkje ha nokke av takk. Eg kan sitte i en stol og dorme.»

«Ja, skål dokker. – Eg e ikkje egentlig for Christianiafysakker – men Dem liker eg svinaktig godt.»

«Annike fikk han opp på vårres sovekammers da han begynte å våse for meget. Nu ligger han deroppe og rittirerer seg.»

«Ser dokker han flyge som faren. Med evighetshjul i munnen og svinfjør i stjerten. Når bagen tages i brag. Ser dokker han. Ser dokker han.»

«Er De ussel, jomfru? De ser ut som De skulle få begavninger.»

«Fint vær ikveld. Drager litt fra nord. Ja, så holder han seg vel opplett en stund … Skjønt der står nokken svarte dotter over Sandviksfløien.»

27. august 2011: Noen ord og replikker fra H. Wiers-Jenssens lystspill «Jan Herwitz»:

«Jaja, eg hører dokker er kommen i rette tralten.»

«Ja, det er synd for dokker, dokter, at dokker ikkje ska være fødd i byen.»

«For Bergen – den er nu det egentlige og nokke for seg sjøl. Resten er strileland.»

«Sorgen krepere og gleden regjere, handelen sig formere og Bergen florere.»

«K’lissen går det?»

«Men er ikkje du nerloggen ovenipå?»

«Å Herwitz, ta det nu litt gemyttlig.»

I 1970 kom forfatteren Øivind Bolstads «Bergensikon», utgitt av Bergens Sparebank og med forord av Finn Glambek.
Boken var en samling bergenske ord og uttrykk, der Øivind Bolstad forklarte og innimellom kommenterte et utvalg fra A til Å.  Her er noen smaksprøver:

Regedere – Ta hensyn til.
Rekel – Lang, høy person, litt usympatisk.
Reddefis – Reddhare.
Selle flesk – Ha underskjørt nedenfor kjolen.
En slomp – En rest.
Slantedant – Slusk, slaur.
Hinkespell – Hoppe paradis.
Håvvety – Hatt.
Jatte med – Snakke etter munnen.

Anke seg – beklage, syte.
Avtatt – fotografert.
Balber – barber.
Daffe – slentre, uten mål og mening.
Forhippen på – ville ha noe.
Gå te en ting – ta seg nær av.
Jissen – utett.
Jenteheier – en som løper etter jenter.
Hodevann – hårvann.
kanutt – en som er slu.
og uttrykk, der Øivind Bolstad forklarte og innimellom kommenterte et utvalg fra A til Å.  Her er noen smaksprøver:

Vabbe – våse,mase.
Valleslette – sludd.
Trø han – danse.
Travelark – upålitelig type.
Suppetryne – karakterløst ansikt.
Storskjønn – smellvakker.
Sjymring – skumring.
Pråppetrekker – korketrekker.
Bardus – brått.

Det knast ikje i han – han var taus som en stein.
Konte – tulle.
Kollevippen – sterkt beruset.
Laksereim – et stykke røkelaks.
Másjonen – konfirmasjonen.
Riggeliøs – religiøs.
Råte seg – dovne seg på sofaen.
Småfarendes – stillferdig.

Poseknekk var stenger av sirup i små kremmerhus.
Pikyrenes sa man i forbindelse med ordet «liten».
«Ikje te løse» sa man om noe som var for dyrt.
Knurve – å krølle papir.
Konte – å tulle.
Å gefalle – å behage.
Gaus – brennevinslukt.
Dérten – om en som var liten og velskapt.
Brøstkjyl – tre dagers halsesyke.

Áftning – aften.
Báren – barn.
Brélebolette – forbrelet jente.
Dølokk – lathans.
Snakke fysisk – være grov i munnen.
Halatt -være parat.
Hipse – løfte.
Hållejakkel – hulljeksel.
Jélikere – upålitelige fyrer.
Kest? – hvorhen?
Kjón – ynkelig person.
Kløise – spytteklyse
Luddi – morsom
Løster Di ikje mer? – Er De forsynt?

———————-

Allerede våren 1946 var det i Bergen en viss debatt om hvorvidt  Tyskebryggen – eller Bryggen som den nå het – burde rives eller gjenoppbygges. Lørdag 16. mars det året bidro petitmesteren Ulricksen i BA – Andreas Paulson (1861 – 1953) – med sitt syn, under overskriften «Bryggen».

«Kafor en brygge? Ja, no kan dokker gjitte! E de Zakariasbryggen eller Petanibryggen? E de Murebryggen eller Nøstebryggen? Eller kanskje de e Brulandsbryggen langt ute i Sandviken? De e den råta Tyskebryggen eg snakker om, den så di fant på te døpe om te Bryggen, siden alt skal døpes om her i lanne. Kun’kje di no se å feie vekk hele sjiten?

Koffor hunen kunne ikkje tyskerne ha sprengt han vekk, når di skulle sprenge te donders alle vårres store fortidsminder, både Håkons hall å Olavs kjerke, – de ve seie Nykjerken, – og Walkendorf sitt tårn å de bergenske dampskjipsselskap destomere, så slett ikkje e nokke fortidsminde.

Christiminde nådde di ikkje, for di var fløttet.

Kårledens går de med oppbyggingen, spårr folk. Eg spårr, kårledens går de med nerrivingen? Va’kje de på tide, at de såg te få han vekk? Han ser ikkje videre fjelg ut der han står, sjofel å full av rotter så store så katter. Titte meg!

No e Koren dø, så han kan ikkje hålle lenger på han. Di har staset han te med speglglasruter å me utstilling i vindøgene. Lokter gjorr han så it dass, å Berent Lorentzen seier, han e’kje så gammel så folk trur. Berenten e like sel om hele dritten, å han e en tutafett kar.» (Utdrag).

Petit eller ikke petit, sånt ble det nok debatt av, og den varte i 10-15 år, minst.

 

Godbiter fra Andreas Paulsons bergenske glossar (1951):

En tynn person uten fasong var SLIMSETE.

Et annet ord for tynn og mager var SLONKEN.

En viktigper kunne bli kalt EN SNYVERT.

Det som var STRABESERLIG, det var anstrengende.

Den som hadde store føtter hadde PAILABBER.

Pulsen ble ofte kalt for LIVÅDEREN.

Ble du tilsvinet, da var du NERSKJITTEN.

Et sint kvinnfolk ble gjerne kalt EN RABBI.

Den voksne sønnen i en familie ble kalt for MOSJØEN.

Sennep ble kalt MOSTER (etter engelsk: mustard).

En hverdag ble gjerne kalt en ÅRKEDAG.

Han VABBER – ble det sagt om en som maste fælt!

Hvis noe var helt ypperlig, så var det helt TUTAFETT (av fransk: tout a fait).

Lille Markevei het SMÅMARKEVEI på folkemunne.

Snø med sludd i, det var (og er) VALLESLETTE.

En dumrian ble gjerne kalt en SÅDDMIKKEL.

Var du litt ute av balanse, da var du UVERDIG.

En som ble gjennomprylt, ble TRANSJAKLET.

Å TRØ HAN – det var å danse.

En slusk ble ofte kalt en SLADOT (kom av soldat).

En skvadronør (en skrythals) ble i gamle dager kalt EN SÅPEKJEFT.

Den hysteriske fikk BEGAVINGER.

Når en mann ble sint sa han gjerne: EG KRØSSER IKKJE NOKKEN, MEN GÅR Å TAR DÅRREN ME’ MEG.

Bergensere som ikke ville gjøre seg finere enn de var, brukte folkelig uttale på etternavn og gatenavn. Jebsen ble JIBSEN, Bødtker ble BØDDIKER og Henrik Ameln ble gjerne HINRIK AMLING. Cort Piil-smauet ble til KORTPELSMAUE.

Var du kjekk og festlig, da var du KNAIBEN.

En sinnatagg ble gjerne kalt ET ILSKEBEIST.

Ble det gjort feil under lek ble det ropt: ITT TO!

En ynkelig person kunne bli kalt et KJON.

Å gå på strømpelesten ble kalt å gå på HOSSELEISTEN.

Å gå fram og tilbake ble i gamle dager kalt å VALLENDERE.

En SULLIK var betegnelse på en mindreverdig mann.

En aldrende person ble kalt TEKOMMENDES.

En forvirret person ble kalt et ØRSLEHOVVE.

En bunk i hatten – det var et VERTSHUS.

Var du en snobb, ble du kalt en SNYVERT, i gamle dagers Bergen.
Var du beskjeden, ble du omtalt som SMÅFARENES.
En tjenestepike var en TØSETRAVE.
Og en jentefut en TØSEFUT.
Sneslaps ble kalt SLOPSE – og Tollboden ble kalt TOLLEBUEN.

Ble du «borren utover», da ble du baktalt på byen.

«Løster Di ikkje mer?» – Er De forsynt?

«Døppe dåse» – stikke hodet ned i vann.

Og «en svoreter» var en som var så gjerrig at han spiste svoren av flesket.

Var du munnvalen – da hadde du problemer med å si fra.
En rabbi – et sint kvinnfolk.
Og en råsmor var en herskesyk kvinne.
En plassertur var en landtur (av fransk plaisir, altså en fornøyelse).
Å stubbelere»– da fikk du endene til å møtes i pengeveien.

En søttenskilling – det var et kyss. En snausnakker – en som snakket fort. Og en stadig småtøs – det var en bra pike.

Hadde du snue i gamle dager, da var du teteppet i nesen.

En tissemann var ikke bare en tissemann før i Bergen. Sløyfen på vannkringlen gikk også under betegnelsen tissemann.

I gamle dager var det ofte tjenestepikene som handlet inn middagsmaten på Torget. De kjøpte gjerne fisk på denne måten: Du stril, ka ska du ha for di dø livene?

 Vandremandag – flyttedag for tjenestefolk.

Vallendere – spasere frem og tilbake.

Spilder naken – helt netto.

Poseknekk – snop, stenger av sukkermasse.

Løster Di ikkje mer? – Er De forsynt?

«Å ta seg en tuting» – å ta seg et glass – eller en dram.

Longersis sa man i gamle dager når isen la seg på Storelongeren eller Smålongeren.

Mistet man besinnelsen, så het det å møsse kontenansen.

Var du nerloggen, da lå du til sengs.

Spiste man fårikål før i tiden, så  spiste man pusspass.

En penneslikker, det var en kontorist.

Og en uglebelette, en pyntesyk kvinne.

Ka e’ tis?, sa de i gamle dager. Ka står på?, sier vi i dag. Uttrykket stammer fra  oldnorsk, der det het Kvat er tidendis?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s