Monthly Archives: februar 2013

Journalistens minnebok – da Perle og Bruse kom til Hansa!

SkaugeDet gikk 65 år før bergensernes fikk vite hvordan brusongene Perle og Bruse ble unnfanget. Men i november 2000 fikk de vite det – av Bergens Tidende!

Unnfangelsen skjedde på malerloftet på Hansa Bryggeri i 1935, kunne avisen røpe. Og mannen som fant på den geniale Perle og Bruse-reklamen var tegneren Carl Johan Skauge, 86 år gammel i 2000.

Og Perle og Bruse var to lys levende mennesker, viste det seg, nemlig Alf og Finn Knag, henholdsvis 73 år og 71 år i 2000.

«Uten å vite det ble de to kjuaguttene levende modeller for Perle og Bruse», skrev denne bloggens redaktør i intervjuet med Perle og Bruse-trioen den gang.

Det hadde seg nemlig slik at brødrene Knag, som i 1935 var to ganske små kjuagutter, syv og fem år gamle, brukte gårdsplassen hos Hansa som lekeplass. De bodde nemlig på andre siden av gaten.

Det var BT som arrangerte møtet mellom de tre i november 2000, og møtet fant selvfølgelig sted nettopp i den gamle malersalen hos Hansa. Det var første gang de tre møtte hverandre.

«Hansa var lekeplassen vår. Et eventyr for unger. Vi løp ut og inn av porten som det passet oss, suste avgårde på transportbånd og lekte gjemmespill på høyloftet. De ansatte kalte oss bare for Perle og Bruse», fortalte Finn Knag. Han var lysluggen Bruse, broren var den mørkluggete Perle. Ingen hadde visst det – før nå!

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES HELE INTERVJUET FRA BT I 2000!

SJEKK OGSÅ BERGENSIANA-BLOGGENS PERLE OG BRUSE-GALLERI!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Journalistens minnebok – Staalesen debuterer

Gunnar1Gunnar2

Det var 13. september 1969. På kultursiden i Bergens Arbeiderblad kunne man finne en anmeldelse av Hans Sandes nye diktsamling Strime.

«Budskap til Parnasset» lød den spennende tittelsen. Anmeldelsen var undertegnet «Gunnar Staalesen».

Det var første gang bergenske avislesere så dette navnet på trykk. Siste gang skulle det som kjent ikke bli.

Men her var Gunnar Staalesen bare 21 år gammel. Han var selv i ferd med å gi ut sin første bok, «Uskyldstider».

«Er norsk lyrikk i ferd med å bli morsom?», spurte han i anmeldelsen i BA i september 1969. Han hadde åpenbart allerede en viss kjennskap til norsk lyrikk og litteratur, og raljerte med noen av Parnassets gravalvorlige diktere, som Stein Mehren og Peter R. Holm.

«Hans Sande er på sikker avstand fra den mystiske dikterskikkelse. Vi kan si at i grunnen lander han overhodet ikke på Parnasset. Nei, han flakser rundt over det, som en kråke, smiler skjevt i nebbet og slipper et varmt budskap i hodet på noen kalde kritikere.»

Ikke dårlig raljert, til å være en 21-åring!

Bare noen dager senere, 15. september 1969, var samme Staalesen intervjuet i Bergens Arbeiderblad om sin nye bok, «Uskyldstider».

«Bergensk debut» lød tittelen på dette intervjuet – laget av denne bloggens redaktør, for 44 år siden.

«Bokens tittel henspiller på den tiden vi lever i, på min generasjon. Vi ble født med atombomben og er vokst opp med den kalde krigen. Men det er ikke vårt verk, vi er uskyldige», slik forklarte han bokens tittel.

At boken var en hyllest til Bergen fikk han også sagt – en by av «lykkestunder» og «sommernetter» – for eksempel.

Deretter knyttet Bergens Arbeiderblad Gunnar Staalesen til seg som filmanmelder og bidragsyter til avisens «lørdagssider».

Allerede den 20. desember 1969 hadde han en artikkel på trykk med tittelen «John Lennon og det absurde språket», og 30. desember den litterære kortteksten «Malkyl renser halsen».  Ikke helt Varg Veum – ennå.

Sin første filmanmeldelse i BA hadde Staalesen på trykk 9. desember 1970. Da anmeldte han filmen «Angstens døgn» i Eldorado. «En engelsk kriminalfilm, langt fra beste klasse», het det med signaturen GS under.

De som oppholdt seg i nærheten i BA-redaksjonen når Staalesen skrev sine filmanmeldelser, var imponert over hvor fort han skrev dem. Mens andre filmanmeldere, deriblant undertegnede, kunne sitte og file på en anmeldelse i timesvis, gjorde Staalesen dem unna som rene kulesprøyten!

I de påfølgende årene kom også store artikkelserier fra Staalesens penn, blant andre «På sporet av en helt», tre store artikler om Morgan Kane – og «Det 20. århundrets ridderromaner», om amerikanske krimforfattere – disse artiklene bare noen måneder før han  selv debuterte som krimforfatter i januar 1975.

Sånn begynte det altså for Gunnar Staalesen – i Bergens Arbeiderblad.

KLIKK PÅ FAKSIMILENE OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Journalistens minnebok – 1

Sissel1987Det var i september 1987. Sissel Kyrkjebø var blitt internasjonal stjerne over natten under MGP-finalen i Grieghallen i mai 1986. I september samme år kom den første LP’en, og suksessen var enorm!

I et intervju på den tiden hadde Sissel vært uforsiktig nok til å nevne at fjellklatring appellerte til henne. Som sagt så gjort, fotograf Harald Henden og undertegnede – som da jobbet på Dagbladets vestlandskontor i Bergen – inviterte henne med på klatring i den steile fjellsiden Liatoppen på Sotra. De lokale fjellklatreres eldorado! Det var 70 meter rett ned! Sissel tok utfordringen på strak arm, vi hentet henne en dag like etter skoleslutt på Handelsgym.

At fotografen året før hadde deltatt i den norske Broad Peak-ekspedisjonen i Himalaya gjorde den siden av jobben meget enkel. Sotra var piece of cake – for ham!

Vel på på plass på Liatoppen overlot fotografen fotoapparatet til journalisten, festet Sissel i fjellet og seg selv, firte henne utfor og fulgte etter. Journalisten ble så overrasket over Sissels utrolige vågemot at han nesten glemte å ta bildet. Men bare nesten, og derfor foreligger den unike fotodokumentasjonen.

«Dette var en stor opplevelse som ga mersmak, sa Sissel da hun var nede etter den femten minutter lange klatreturen», skrev denne journalisten i Dagbladet dagen etterpå.

Men turen var ikke ferdig med det. Søkkvåte i regnværet kjørte vi alle tre hjemover mot Bergen. Journalisten ble sluppet ut av bilen i Vaskerelven. Og neste dag kunne fotografen fortelle meg at han og Sissel hadde gått på kino sammen etter klatreturen. De hadde rett og slett hatt sin første deit. Og de klarte å holde det hemmelig for offentligheten. I to år varte det. Men det begynte altså på Sotra!

En fjellvegg til begjær, kan man kanskje si!

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized