KLIKK PÅ FAKSIMILEN.
MORGENAVISEN 30. 1. 1960:
«Fru Gjessing, Børscafeen, fyller 80 år – forteller løst og fast om restaurantliv i Bergen de siste 65 år».
Slik lød Morgenavisens overskrift da Elisabeth Gjessing jubilerte i januar 1960. Avisen ville gjerne gjøre stas på kvinnen som var «mor» til den berømte «Børsbiffen».
80-åringen var komme til Bergen fra Kristiansand på slutten av 1890-tallet, hadde giftet seg med innehaveren av Børs Café – og drevet restauranten i alle år etter at ektemannen Anthony Gjessing døde allerede i 1928.
I intervjuet fortalte hun om restaurantens historie, om flyttingen fra Børsens kjeller til nybygg på Strandkaien i 1925 – og om Bergen som restaurantby.
Men Morgenavisens journalist var mest av alt opptatt av den berømte biffen – «berømt i alle år», som avisen skrev. Man ville gjerne vite mer om den.
«Jo, den er jeg stadig svak for selv. Både når det gjelder å lage den og når det gjelder å spise den», innrømmet fruen. Og lettet litt på sløret:
«Vel, det må være kjøtt av ungt dyr, av ryggen eller indrefileten. Og en må være aldeles sikker på at kjøttet har hengt i 4 dager. Hverken mere eller mindre. Så skjæres den ut, renses som vanlig. Og så stekes den i gårds- og fjellsmør, for det er nemlig så salt at biffen ikke skal saltes», redegjorde fru Gjessing. Resten av oppskriften fikk journalisten også, om pepper og løk og steketid – hele veien til tallerken og gjest.
I 1960 drev fru Gjessing stedet sammen med sine døtre. «Mor er på pletten kl. 8 hver morgen og kommer hjem kl 22-23 om kvelden», bemerket en av døtrene.
«Nå må du ikke skryte», innvendte jubilanten – hun tok seg rikelig med pauser i løpet av dagen, fortalte hun. En daglig tur i Fjellveien sto også på programmet. I all slags vær, bortsett fra når det var glatt.
Hun rundet av intervjuet med å si at hun var glad for å kunne videreføre Børs Café, som ektemannen hadde startet allerede i 1894.
Da Elisabeth Gjessing døde knapt tre år senere, i januar 1963, skrev Morgenavisen: «Hun viste seg som en ypperlig administrator gjennom alle år – et dyktig og godt menneske, som hadde venner i alle kretser.»
Bergensiana 