Mykle forsvarte «tyskerjenter»

«Det er imot alt demokrati, all sosialisme, all fremskrittsånd, å sette et stempel på et lite barn!»

Like etter at verdenskrigen var slutt i mai 1945, begynte den hjemlige debatt om tyskerjentene, kvinner som på forskjellig vis hadde slått lag med tyske soldater under krigen, og nå skulle svi for det. Og om deres «tyskerbarn».

Klikk på faksimilen

 

Agnar Mykle, den gang bosatt i Bergen, men ennå ikke den kjente forfatter, var en av de første som tok til motmæle mot lynsjestemningen som regjerte.

«Unnfanget i synd og født til misgjerninger», lød den syrlige tittelen på hans innlegg i Bergens Arbeiderblad onsdag 13. juni 1945.  Den henspilte på tyskerbarna. Mykle oppfordret til ettertanke.

«Og man må aldri glemme, at bortsett fra de notoriske angiversker og pøbler innen tyskertøsenes rekker, består det store flertall av ulykkelige, lutfattige, norske tjenestepiker, og fabrikkpiker, bondejenter og sypiker, som ikke hadde og som aldri ville kunne få franske grever eller engelske lorder til sin disposisjon! For dem var det aldri politikk, det var eventyret det gjaldt! Det store, det som hender kun én gang, og aldri mer. La oss ta en del av ansvaret på oss, for at vi i 1939 hadde et slikt proletariat av ulykkelige og utvilsom erotisk underernærte kvinner, at det ikke skulle mer til for å få dem til å falle, enn synet av en tysk uniformsjakke! Det er like meget vår feil, som deres feil!»

I det samme innlegget var Mykle også opptatt av «tyskerbarnas» skjebne:

«Er det demokrati, er det sosialisme, å ville skufle disse 6000 barn sørover til Tyskland? Med høyre hånd (etter nazistisk oppskrift) å huke dem på kjøttkroken, mens man med venstre hånd (etter demokratisk oppskrift) holder lommetørklæet for nesen? Måtte det ikke være en ideell oppgave for en sosialt skolert kulturstat, å gjøre høy-kvalifiserte statsborgere ut av disse 6000 ulykkelige?»

Og dette var ikke noe silkefrontprat fra hans side, understreket han:

«Vi fordrer dødsstraff for de voksne nazi- og gestapolederne og for angiverne. Strengt, samfunnsnyttig straffarbeid for ns-medlemmer og andre kriminelle, med etterfølgende overførsel til Tyskland. Men ingen straff for tyskerbarna!»

Det skulle ikke bli siste gang Agnar Mykle vakte oppsikt på trykk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s