Tag Archives: gamle aviser

København-minner 5

BA november 1969.

BA november 1969.nlig i disse årene til Danmark for å rapportere hjem

I overgangen mellom 1960-årene og 1970-årene eksploderte den nye ungdomskulturen i København. Rødstrømpene ledet an med kvinnefrigjøringen, ungdom okkuperte gamle bygårder og opprettet bo-kollektiver – og fri sex-filosofien florerte.

Jeg reiste jevnlig til Danmark I disse årene, for å rapportere hjem til Bergens Arbeiderblad om «den nye verden». Og ungdomssiden i BA ble lest av ganske mange, noe som førte til en liten folkevandring av unge bergensere til København.

På et tidspunkt ble jeg kalt inn til politiet i Bergen og mer eller mindre høflig, jeg husker ikke, anmodet om å slutte å skrive om København-ungdom i BA. Det ble for mye om fri hasj, okkupasjoner og porno! I alle år siden har jeg tenkt at det var en overreaksjon fra bergenspolitiet. Men etter gjensyn nå med vedlagte artikkel, må jeg si at jeg for første gang får en viss forståelse for politiets reaksjon! 🙂

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Olav Garviks avishistorie

BT september 2006. Klikk på faksimilen.

BT september 2006. Klikk på faksimilen.

Siden han ble ansatt i Bergens Tidende i 1969 har journalist og forfatter Olav Garvik (69) hatt sans for å ta vare på avishistorie. Særlig avishistorier som har tatt slutt.

Hjemme har han en kartong stappfull av sisteutgaver av aviser som har trukket sitt siste sukk.

«På syttitallet og åttitallet døde aviser som fluer», fortalte han da jeg sammen med fotograf Knut Strand besøkte hans lille pressemuseum i september 2006.

Førsteutgaver fantes her også. Det store klenodiet var en førsteugave av Pravda fra 1912. Blant BT-klenodiene  var avisen som kom ut dagen etter brannen i BT-pressen i september 1978. Denne avisen ble trykket syv forskjellige steder.

Men mest var det traust norsk avisdød i kartongen, utført av aviser som Gula Tidend, Åsaneposten, Morgenavisen og mange flere. Ca. 90 prosent av samtlige norske avislik fra de siste 35 årene, regnet han med å ha fått med seg. Et skår i gleden den gang var det at han manglet sisteutgaven av Sportsmanden. Kanskje er den kommet til siden 2006 …

KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Kniksen!

BT juni 1969. Klikk på faksimilen.

BT juni 1969. Klikk på faksimilen.

Han hadde spilt proff-fotball i Skottland og Hearts i fire år da Bergens Tidende fant tiden inne til et portrettintervju i juni 1969. Roald «Kniksen» Jensen var hjemme i Bergen på sommerferie, og kjørte rundt i en Triumph sportsbil. BT syntes det burde vært noe finere. «Du burde jo minst hatt en jaguar», foreslo avisen. «Hva skal jeg med den? Triumph’en er hendigere og passer Eva og meg bedre. Det er jo bare oss to», svarte kjuagutten Kniksen. «Men renommeet, Kniksen – tenk på renommeet», tøt BT. «Skitt i det! Jeg kaster ikke pengene ut av vinduet bare av den grunn», repliserte fotballspilleren. Roald Jensen ble proff i Edinburgh i 1965, 22 år gammel. Han var angivelig den første norske proffspiller i Storbritannia. Og han ble der i nesten syv år, til 1971.  Det året spilte han visstnok også sin siste landskamp, 31 kamper med flagget på brystet ble det til sammen. Når det ikke ble flere skyldtes det at Norges Fotballforbund den gang hadde en regel som sa at proffspillere ikke kunne representere Norge. Kniksen var også den yngste norske spiller som fikk gullklokken på landslaget. Allerede i 1963 spilte han sin 25. landskamp. Han falt om og døde under trening med Branns oldboys-spillere 6. oktober 1987. Mange mener fremdeles at han er Norges største fotballspiller gjennom alle tider. KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Audun Hetland 4 – den kontinentale bergenser

Hetland7«Den kontinentale bergenser». Det ble han kalt, Audun Hetland, av Bergens Tidende da han fylte 70 år i 1990.

Men Bergen var ikke lenger den samme som han vokste opp i Hødden på 1920- og 1930-tallet, mente han.

«Humøret og gleden er blitt borte og særpreget er forsvunnet i den uniformering som etermediene påfører oss alle», sa han.

Noe av det aller mest bedrøvelige, mente han, var at det kom østlendinger og trøndere på snarvisitter til Bergen og laget det de kalte bergensrevyer. «Sjarlataneri», kalte han det. Og enda verre: bergenserne jublet for dem!

Bergens Tidende påsto også at Hetland egentlig ikke var en Bergens-tegner.

«Umiddelbart lyder det naturligvis absurd, da det til evidens foreligger bevis på at han er det! Dessuten har vi da også selv innledningsvis hyllet ham som et ektefødt barn av byen. Det skal vi ikke trekke tilbake, men vi vil gjerne føye til at han selv er en av dem fra Eidemarken som snakker med hendene akkurat som italienerne og franskmennene. Men i tillegg til det er også hans sinn kontinentalt, slik at han på mange måter har vokst fra Bergen», mente BTs Alf H. Madsen.

«Takk i hvert fall, Audun Hetland, for at du har tegnet for oss den virkelighet som var. Og gratulerer med dagen!», avsluttet han.

Audun Hetland (1920 – 1998) vokste opp på Eidemarken i Hødden, blant kjuagutter, madammer, originaler og rævediltere.

Hetland ble utdannet ved Bergens kunsthåndverksskole siste halvdel av 1930-tallet. Han var knyttet til Bergens Annonse-Byrå og Tegnernes Byrå (begge i Strandgaten) like før og etter krigen. Han var frilanstegner i Bergens Aftenblad, Morgenavisen, Bergens Tidende, Aftenposten og i Bergens Arbeiderblad – fra 1940 til 1969. Lengst i Bergens Tidende, fra 1953 til 1967.

Sammen med ex-politikeren Jon Leirfall skrev han de såkalte sogebøkene, og med NRK-journalisten Herbjørn Sørebø vitsebøker på 1970- og 1980-tallet – og han laget sine egne suksesser, som HV-boken “Vi skal nok bite fra oss!” (1961) og boken om barndom i Hødden, “Kampen for tilværelsen” (1982). Han illustrerte i tillegg flere hundre bøker.

Han fikk Kongens Fortjenstmedalje i gull i 1989 og forlaget Samlagets “Heiderslagsmann”. Han er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Bergens Kunstforening og Bergen Billedgalleri – og han har dekorert nattklubber, restauranter, skip og plattformer. Utstillinger over hele Europa har han også hatt. Men først og fremst var han avistegneren.

I ukene som kommer vil Bergensiana-bloggen vise tegninger fra Hetlands lange karriere som avistegner.

Klikk på faksimilen!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Hetland og Heimevernet 3

Klikk på faksimilen.

Audun Hetland (1920 – 1998) vokste opp på Eidemarken i Hødden, blant kjuagutter, madammer, originaler og rævediltere.

Han elsket Bergen – og det var gjensidig. Han oppfant bergenseren, vil noen mene …

Blant det han elsket mest var Heimevernet, og han var med der i mange år. Heimevernets fortjenstemedalje fikk han også.

Hetland ble utdannet ved Bergens kunsthåndverksskole siste halvdel av 1930-tallet. Han var knyttet til Bergens Annonse-Byrå og Tegnernes Byrå (begge i Strandgaten) like før og etter krigen. Han var frilanstegner i Bergens Aftenblad, Morgenavisen, Bergens Tidende, Aftenposten og i Bergens Arbeiderblad – fra 1940 til 1969. Lengst i Bergens Tidende, fra 1953 til 1967.

Sammen med ex-politikeren Jon Leirfall skrev han de såkalte sogebøkene, og med NRK-journalisten Herbjørn Sørebø vitsebøker på 1970- og 1980-tallet – og han laget sine egne suksesser, som HV-boken «Vi skal nok bite fra oss!» (1961) og boken om barndom i Hødden, «Kampen for tilværelsen» (1982). Han illustrerte i tillegg flere hundre bøker.

Han fikk Kongens Fortjenstmedalje i gull i 1989 og forlaget Samlagets «Heiderslagsmann». Han er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Bergens Kunstforening og Bergen Billedgalleri – og han har dekorert nattklubber, restauranter, skip og plattformer. Utstillinger over hele Europa har han også hatt. Men først og fremst var han avistegneren.

En byste av ham ble i 2005 reist ved hans atelier på Bryggen.

(Faksimilen er hentet fra Geo Grafisk AS Bergen 1998.)

I ukene som kommer vil Bergensiana-bloggen vise tegninger fra Hetlands lange karriere som avistegner.

Klikk på faksimilen!

1 kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Audun Hetland – avistegneren! 1

Klikk på faksimilen.

«Ka honen ska’ vi med alt dette brø’et!» Hvem kjenner ikke replikken? Og opp med hånden den som ikke vet hvem som var opphavsmannen!

Audun Hetland (1920 – 1998). Tegneren som elsket Bergen – og det var gjensidig. Han oppfant bergenseren, vil noen mene …

Han ble utdannet ved Bergens kunsthåndverksskole midt på 1930-tallet. Han var knyttet til Bergens Annonse-Byrå og Tegnernes Byrå like før og etter krigen. Han var frilanstegner i Bergens Aftenblad, Morgenavisen, Bergens Tidende, Aftenposten og Bergens Arbeiderblad fra 1940 til 1969.

Han var også mannen bak de eventyrlige boksuksessene med Jon Leirfall (sogebøkene) og Herbjørn Sørebø (vitsebøker) på 1970- og 1980-tallet – og han laget sine egne suksesser, som HV-boken «Vi skal nok bite fra oss!» (1961) og boken om barndom i Hødden, «Kampen for tilværelsen» (1982). Mange flere også.

Han fikk Kongens Fortjenstmedalje i gull i 1989, Heimevernets fortjenstmedalje og forlaget Samlagets «Heidersmann». Han er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Bergens Kunstforening og Bergen Billedgalleri – og han har dekorert nattklubber, restauranter, skip og plattformer. Utstillinger over hele Europa har han også hatt. Og han illustrerte et hundretalls bøker.

Men først og fremst var han avistegneren. I spaltene viste han oss kjuaguttene, by-originalene, madammene og datidens lokale kjendiser. Ja, han gjorde oss til bergensere – og han gjorde bergenseren til et helt spesielt fenomen!

En byste av ham ble i 2005 reist ved hans atelier i Jacobsfjorden på Bryggen.

(Faksimilen er hentet fra Geo Grafisk AS Bergen 1998.)

I ukene som kommer vil Bergensiana-bloggen vise tegninger fra Hetlands lange karriere som avistegner.

Klikk på faksimilen og se mer!

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Mer Perle og Bruse!

Bergens Aftenblad mars 1940.

To Perle og Bruse-annonser fra vinteren/våren 1940, funnet i Bergens Aftenblad.

Den ene annonsen bærer preg av den anspente verdenssituasjonen midt i mars 1940. «Der strikker man strømper og andre slags klær/som våre soldater skal bruke», heter det om morens klubbkvelder.

I den andre, fra februar 1940, er det vinterferien som planlegges. «En uke på fjellet gir sundhet og krefter/som de har godt av lenge derefter.»

Takket være Hansa-brus, selvfølgelig!

Klikk på faksimilene og les mer!

Sjekk også Perle og Bruse-galleriet på denne siden – og Perle og Bruse-annonser i den løpende bloggen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur