Hvem er den mest populære bergenser gjennom alle tider? Det var Norsk Gallup Institutt som stilte dette spørsmålet til 1600 nordmenn utenfor Bergen i 1970.
Tag Archives: Edvard Grieg
De mest populære bergensere – i 1970
Filed under Bergen, Bergensiana, kultur
Bergens feilplasserte monumenter
Statuen av Amalie Skram skulle ha stått på Fisketorget. Bjørnstjerne Bjørnson burde stått på en åpen plass midt i byen. Og Sjømannsmonumentet – «Geitosten» – hadde smadret Fløyfjellet!
Filed under Bergen, Bergensiana, kultur
I Griegs fotspor gjennom Bergen
Filed under Bergen, Bergensiana, kultur
Ville ha Grieghallen på Ole Bulls plass
«Det vil være ganske meningsløst å binde seg til tomten i Lars Hilles gate som eneste muligheten for Grieghallen …»
Det var ingen hvem som helst som ga uttrykk for dette, men nærmere bestemt byplansjef i Bergen, Olav Nesse, i et intervju med Bergens Arbeiderblad 22. desember 1961.
Og han fikk fint følge, da rådmann for teknisk avdeling, Øivind Walter, ga uttrykk for at tomten i Lars Hilles gate ikke var «særlig velegnet» til formålet, altså til kulturhus.
Derfor kunne avisen med god samvittighet slå til med følgende overskrift: «Meningsløst med konkurranse om Grieghallen før alternativ plassering er behørig undersøkt».
Og forslag til alternative plasseringer var det nok av.
Flere av byens arkitekter ønsket ifølge BA å flate hele Logen-kvartalet, og plassere Grieghallen der. Formannen i Bergens Arkitektforening, Atle Urheim, ga uttrykk for at Logen-tomten på Ole Bulls plass var hans drømmetomt for en Grieghall. For Logen skulle jo rives.
«Når Logen rives burde resten av kvartalet ryddes. Her ville Grieghallen få den plassen som tilkommer en så representativ bygning i Griegs by», mente arkitektenes formann. Også han ga uttrykk for at tomten i Lars Hilles gate var lite velegnet.
» … den mening tror jeg er meget utbredt i alle kretser med interesse for saken. At tomten så langt fra er ideell, er jo hevet over enhver tvil», mente han.
Rådmann for teknisk avdeling derimot, ønsket seg Grieghallen plassert ved Byparken, der Bergen Kunstmuseum Stenersen nå ligger. Det gjorde byplansjefen også. Ingen av dem likte tanken på at Grieghallen skulle ligge der den ligger i dag.
«Under forutsetning av at den gamle jernbanestasjonen rives og en del av parkbeltet fram mot Festplassen tas til inntekt for tomten, skulle det ikke ansees umulig å kunne plassere Grieghallen her», mente byplansjefen.
Det framkom også et forslag om å plassere Grieghallen på østsiden av Smålongeren. Dette forslaget ble prompte avvist av rådmannen. For også Marken skulle rives, og en innarbeiding av Grieghallen der, ville forsinke rivingen.
En oppgitt spøkefugl kvitret frampå om at Lille Lungegårdsvann kunne fylles ut og Grieghallen reises der – mer midt i Bergen sentrum kunne man ikke komme …
Så langt diskusjonen i 1961. For både før og etter krigen hadde det vært heftig tautrekking om hvor Grieghallen burde og skulle ligge. Like etter krigen ønsket mange at brannvesenet skulle få den øremerkete Grieghallen-tomten i Lars Hilles gate – mens andre mente at Grieghallen burde bygges der Bergen Lysverker fikk sitt bygg.
«Lysverkenes hus, som uten skade for seg selv eller andre kunne vært plassert hvorsomhelst i byen – ble reist på den vakreste og mest krevende tomt», skrev arkitekt Ole Landmark i BA 3. februar 1947. Når denne tomten først var tapt for kunsten og kulturen, mente han at tomten i Lars Hilles gate ville være en verdig beliggenhet for den kommende Grieghallen.
Det mente også kulturredaktør Olav Simonnæs i Bergens Arbeiderblad. 21. januar 1947 skrev han: «Grieghallen faller naturlig inn bak Rasmus Meyers samlinger og Bergens Kunstforening. Det blir et imponerende lite kultursentrum og de tre bygninger vil tilsammen danne en en flott ramme i vest for Lille Lungegårdsvann. La det nå ikke komme flere sleder i veien for Grieghallen. Private har reist saken, men også Bergens kommune og staten har plikter som ikke må glemmes. Noen kulturpause nå er det vi aller minst har råd til.»
Simonnæs innrømmet at det var kjedelig at det var Nasjonal Samling, de tyske nazistenes norske medløpere, som i 1941 hadde stilt tomten i Lars Hilles gate vederlagsfritt til disposisjon for Grieghallens pådrivere. Men:
«Oppriktig talt, er ikke det revnende likegyldig? Også blind høne kan som bekjent finne et korn». Slik kommenterte Simonnæs det forsmedelige i at det var NS som hadde stilt tomten til rådighet bare få år tidligere.
Som kjent havnet Grieghallen til slutt i Lars Hilles gate, og konsertsalen åpnet i mai 1978, 75 år etter at den første spede idéen dukket opp, visstnok på Edvard Griegs 60-årsdag i 1903.
Filed under Bergen, Bergensiana, kultur
«Jeg så Edvard Grieg dø»
«Hans siste bukk vil jeg alltid huske», fortalte Clara Jensen (80) til Bergens Arbeiderblad 31. mai 1961.
Hun var den siste som så Edvard Grieg i live.
Da Grieg døde 4. september 1907 var Clara Røde Kors-søster. I elevperioden hadde hun vært pleier for Edvard Griegs svigermor da hun ble syk under et besøk på Troldhaugen to år tidligere.
Og da en allerede syk Edvard Grieg ble enda sykere på Hotel Norge umiddelbart før en reise i begynnelsen av september 1907, var det Clara han budsendte som pleierske.
«Jeg satt hos ham hele natten, han var redd for å være alene», fortalte Clara til Bergens Arbeiderblad. Grieg var svært syk og hadde vanskelig for å puste og Clara måtte støtte ham opp med puter. Om natten ba Grieg Clara sette seg på sengekanten og holde ham i hånden. Da Grieg døset av benyttet Clara anledningen til å hente matpakken sin et annet sted i rommet. Da våknet Grieg og sa: «Ikke gå fra meg, ta skivene bort her heller». Dagen etter beordret legen og vennen Klaus Hanssen Grieg flyttet fra hotellet til Bergen kommunale sykehus på Engen, og Clara fulgte med.
På sykehuset ga legen ham en sprøyte. Grieg sa: «Jeg tåler det vel», og falt i en døs. Det ble hans siste ord.
«Utpå natten så jeg at livet begynte å ebbe ut og jeg reiste meg for å gå ut i korridoren og hente en sykepleierske til og for å gi beskjed til fru Grieg. Da var det jeg så at komponisten, dirigenten og pianisten gjorde sitt siste bukk til verden. Han reiste seg opp i sengen og gjorde et bukk og en fin bøyning – ikke noen stiv og krampaktig bevegelse, men et bukk som om han fra podiet takket publikum for applausen. Det var ikke til å ta feil av. Et merkverdig syn som har preget seg for alltid på mine netthinner», fortalte Clara Jensen. Intervjuet ble gjort i hennes stue, «oppe under Løvstakken med morgensolen flommende inn over et vell av hvitt hår», som BA skrev. Hun hadde også et fotografi av Nina og Edvard Grieg, med påskriften «Søster Clara, venlig Erindring om Edvard og Nina Grieg. Troldhaugen 8/8 -96.»
«Det var en god død Edvard Grieg fikk. Ingen smerte, ingen dødskamp. Han sovnet herlig inn», sa Clara.