Tag Archives: Edvard Grieg

De mest populære bergensere – i 1970

BT april 1970. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Hvem er den mest populære bergenser gjennom alle tider? Det var Norsk Gallup Institutt som stilte dette spørsmålet til 1600 nordmenn utenfor Bergen i 1970.

«Denne adelskalenderen toppes av Edvard Grieg og avsluttes av Harry Hansen», skrev BT, som kalte listen en «Alle tiders ti på topp-liste», men likevel savnet navn som Finnemann og Arne Bendiksen.
Svaret var likevel entydig. Edvard Grieg toppet suverent, med ca. en fjerdel av stemmene.
Men også historiske personligheter som Ole Bull, Chr. Michelsen og Ludvig Holberg fikk markert flere stemmer enn de øvrige på listen.
Både Nordahl Grieg og Roald Kniksen Jensen måtte finne seg i lave stemmetall. Men de var da med!
Kanskje noen nye navn krever plass på listen etter 1970?
De 1600 nordmenn ble også spurt om hva de syntes om bergensere generelt. BT oppsummerte svarene på dette med «Bergenserne får vitenskapelig bekreftelse på populariteten», selv om en liten prosent mente at vi var «kranglete, bråkete, arrogante».
Langt de fleste mente likevel at bergensere var både trivelige, slagferdige og gjestfrie. Den gang som nå! Eller?

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Bergens feilplasserte monumenter

BT oktober 1956. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Statuen av Amalie Skram skulle ha stått på Fisketorget. Bjørnstjerne Bjørnson burde stått på en åpen plass midt i byen. Og Sjømannsmonumentet – «Geitosten» – hadde smadret Fløyfjellet!

Han var ikke billig, forfatteren Øivind Bolstad, da han i oktober 1956 slaktet plasseringen av så godt som hvert eneste av de sentrale monumentene i Bergen sentrum.
«Frimodige betraktninger om monumenter i Bergen» skrev BT i tittelen. Og frimodig var det – og til dels fornuftig. I hvert fall til ettertanke, også i dag.
Bakgrunnen for artikkelen var et forslag om å plassere Nordahl Grieg-monumentet på Fløyen. Da sprakk det for Øivind Bolstad.
«Jaså, nå skal vi altså få folkedikteren Nordahl Grieg på Fløyfjellet?, skrev han, indignert både på Nordahl Grieg og bergenseres vegne. Han ironiserte med å foreslå statuen av Grieg plassert i en «tett bjerkelund» et sted på Paradis.
Deretter tok han nådeløst fatt på plasseringen av de øvrige monumenter. Amalie Skram på Klosteret kalte han «en fantastisk talentløs oppstilling». Og Bjørnson ser ut som om han «skynder seg vekk fra teatret», mente han.
Et rykte om at Ole Bull skulle flyttes fra plassen foran Hotel Norge hadde han også hørt. Men hvorhen? Kanskje til Fanafjell? funderte Bolstad ironisk. Ole Bull var etter hans mening en av ytterst få statuer i Bergen som kunne føle seg hjemme der han allerede sto.
En hån mot kunstnerne, mente Bolstad om plasseringen av de fleste andre statuene, men trøstet seg selv og lesere av Bergens Tidende med det sentrale sentrum var ledig for en av stifterne av Den gode hensigt.
Jo da, han fikk sagt det Øivind Bolstad.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

I Griegs fotspor gjennom Bergen

BA mai 1961. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

 
I Edvard Griegs fotspor gjennom Bergen. Det var rammen for Festspillenes nye byvandring pr. buss 27. mai 1961 – for femti år siden.
 
Tredve festspillgjester hadde fått billett til Grieg-turen, og veivisere var ingen andre enn Carl O. Gram Gjesdal og Sigmund Torsteinson.
 
Idéen til en Grieg-vandring i Bergen fikk Festspillene etter at den britiske dirigenten Sir John Barbirolli alltid ba om å få se steder med tilknytning til Edvard Grieg når han var i Bergen. Dette kunne jo være noe for flere enn kjente dirigenter, tenkte Festspillene. Og hadde helt rett.
 
«En fornøyelig og interessant tur blir det, med historiske minner, ikke bare om Grieg, men også andre av landets store sønner, Ole Bull og Bjørnson og Holberg», skrev BA. Og glemte i farten at også Amalie Skrams barndomshjem i Cort Piil-smauet ved Klosteret var et av stoppene på turen.
 
Turen startet ved Holbergstatuen på Vågsallmenningen, fordi både Grieg og Ludvig Holberg var født i Strandgaten. Og huset der Grieg ble født i 1843, lå der hvor Strandgaten 204 er reist i dag. Det var også første stopp på bussturen i Griegs «fotspor».
 
Deretter gikk turen over Klosteret, forbi Amalie Skrams hjem, der det ble stoppet og deltakerne fikk høre at Skram hadde sendt Grieg følgende forsinkete telegram på hans 60-årsdag i juni 1903: «Mottage et for silde til lykke, forgudede og elskede mester».
 
Deretter gikk turen videre til Engen, hvor det finnes en rekke Grieg-minner, den gang i 1961 også Ekserserhuset, hvor Edvard Grieg og Ole Bull hadde opptrådt for første og siste gang sammen. Bjørnstjerne Bjørnson deltok også ved samme historiske anledning. Nå «en trist, gammel rønne», skrev BA om Ekserserhuset.
 
På Engen fikk passasjerene også vite at Nina og Edvard Grieg bodde i tredje etasje i Engen 46 før de flyttet til Troldhaugen. Det var nok artig nytt for de fleste i bussen. Og for oss i dag. Gateadressen Engen 46 lå den gang ca. i krysset Teatergaten-Komediebakken.
 
På Engen lå også Det gamle sykehus, der Grieg døde i september 1907, «just mens han sto på reisefot for å dirigere en rekke konserter i England»,  fikk bussen høre av guidene Torsteinson og Gram Gjesdal.
 
Turen gikk videre til Ole Bulls plass og deretter til Grieg-statuen i Byparken. Derfra opp på Nygårdshøyden, der Christiestøtten ble avlagt et stopp. Forklaringen: Christiestøtten var først reist på Torgallmenningen, og Grieg skrev kantaten til avdukingen – men ble ikke invitert på festen.
 
Deretter sto Nygårdsparken for tur, der Grieg deltok ved Musikkfesten i 1898. «Til denne festen inviterte Grieg det hollandske orkester Koncertgebau for egen regning og risiko», ble det fortalt.
 
Så kjørte Grieg-bussen oppover Fjøsangerveien, med en titt innom Gamlehaugen og «Stupet» ovenfor Fjøsangerbukten, der Grieg i sin tid hadde truffet keiser Wilhelm i et selskap hos Conrad Mohr. «Keiser Wilhelm hadde eget orkester med til «Stupet», og musikerne fremførte Griegs Peer Gynt-suite», fikk man vite.
 
Troldhaugen var ikke med i turopplegget, ettersom det stedet lå i Fana kommune, og denne turen handlet om Grieg og Bergen.
 
Derimot gikk turen fra Storetveit videre til Landås og Kolstien, hvorfra deltakerne kunne beskue det store området som Griegs bestefar Eilert Hagerup i sin tid residerte over – Landås hovedgård, Fridalen, Fageråsen og Haukeland, fortalte BA.
 
Da Grieg-familien flyttet fra Nordnes til Landås ble det lang skolevei for Edvard, som gikk på Tanks skole, og «hatet det intenst og inderlig»,  ble det fortalt. «Det var som om jeg hadde et helt hestelass på ryggen», skal han selv ha sagt om hvordan skolevesken kjentes på vei oppover til Landås hjemover fra skolen i byen.
 
På vei  mot sentrum var det stopp ved Haukeland sykehus, hvor det ble fortalt at Ninas barndomshjem lå i det hvite huset ved siden av inngangen til sykehuset – «og her har nok Edvard mangen gang stanset på skoleveien og talt med sin søte kusine som siden ble hans hustru», ble det sagt, og BA fikk det med seg.
 
Turens siste stopp var ved Permanenten, der Grieg lå på «lit de parade» etter sin død. «Og herfra gikk det veldige sørgetoget ved bisettelsen», ble det fortalt.
 
Det nye festspillinnslaget ble avrundet med en kopp kaffe og Grieg-musikk i Kunstforeningen, fortalte BA.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Ville ha Grieghallen på Ole Bulls plass

BA desember 1961. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

 

«Det vil være ganske meningsløst å binde seg til tomten i Lars Hilles gate som eneste muligheten for Grieghallen …»

Det var ingen hvem som helst som ga uttrykk for dette, men nærmere bestemt byplansjef i Bergen, Olav Nesse, i et intervju med Bergens Arbeiderblad 22. desember 1961.

Og han fikk fint følge, da rådmann for teknisk avdeling, Øivind Walter, ga uttrykk for at tomten i Lars Hilles gate ikke var «særlig velegnet» til formålet, altså til kulturhus.

Derfor kunne avisen med god samvittighet slå til med følgende overskrift: «Meningsløst med konkurranse om Grieghallen før alternativ plassering er behørig undersøkt».

Og forslag til alternative plasseringer var det nok av.

Flere av byens arkitekter ønsket ifølge BA å flate hele Logen-kvartalet, og plassere Grieghallen der. Formannen i Bergens Arkitektforening, Atle Urheim, ga uttrykk for at Logen-tomten på Ole Bulls plass var hans drømmetomt for en Grieghall. For Logen skulle jo rives.

«Når Logen rives burde resten av kvartalet ryddes. Her ville Grieghallen få den plassen som tilkommer en så representativ bygning i Griegs by», mente arkitektenes formann. Også han ga uttrykk for at tomten i Lars Hilles gate var lite velegnet.

» … den mening tror jeg er meget utbredt i alle kretser med interesse for saken. At tomten så langt fra er ideell, er jo hevet over enhver tvil», mente han.

Rådmann for teknisk avdeling derimot, ønsket seg Grieghallen plassert ved Byparken, der Bergen Kunstmuseum Stenersen nå ligger. Det gjorde byplansjefen også. Ingen av dem likte tanken på at Grieghallen skulle ligge der den ligger i dag.

«Under forutsetning av at den gamle jernbanestasjonen rives og en del av parkbeltet fram mot Festplassen tas til inntekt for tomten, skulle det ikke ansees umulig å kunne plassere Grieghallen her», mente byplansjefen.

Det framkom også et forslag om å plassere Grieghallen på østsiden av Smålongeren. Dette forslaget ble prompte avvist av  rådmannen. For også Marken skulle rives, og en innarbeiding av Grieghallen der, ville forsinke rivingen.

En oppgitt spøkefugl kvitret frampå om at Lille Lungegårdsvann kunne fylles ut og Grieghallen reises der – mer midt i Bergen sentrum kunne man ikke komme …

Så langt diskusjonen i 1961. For både før og etter krigen hadde det vært heftig tautrekking om hvor Grieghallen burde og skulle ligge. Like etter krigen ønsket mange at brannvesenet skulle få den øremerkete Grieghallen-tomten i Lars Hilles gate – mens andre mente at Grieghallen burde bygges der Bergen Lysverker fikk sitt bygg.

«Lysverkenes hus, som uten skade for seg selv eller andre kunne vært plassert hvorsomhelst i byen – ble reist på den vakreste og mest krevende tomt», skrev arkitekt Ole Landmark i BA 3. februar 1947. Når denne tomten først var tapt for kunsten og kulturen, mente han at tomten i Lars Hilles gate ville være en verdig beliggenhet for den kommende Grieghallen.

Det mente også kulturredaktør Olav Simonnæs i Bergens Arbeiderblad. 21. januar 1947 skrev han: «Grieghallen faller naturlig inn bak Rasmus Meyers samlinger og Bergens Kunstforening. Det blir et imponerende lite kultursentrum og de tre bygninger vil tilsammen danne en en flott ramme i vest for Lille Lungegårdsvann. La det nå ikke komme flere sleder i veien for Grieghallen. Private har reist saken, men også Bergens kommune og staten har plikter som ikke må glemmes. Noen kulturpause nå er det vi aller minst har råd til.»

Simonnæs innrømmet at det var kjedelig at det var Nasjonal Samling, de tyske nazistenes norske medløpere, som i 1941 hadde stilt tomten i Lars Hilles gate vederlagsfritt til disposisjon for Grieghallens pådrivere. Men:

«Oppriktig talt, er ikke det revnende likegyldig? Også blind høne kan som bekjent finne et korn». Slik kommenterte Simonnæs  det forsmedelige i at det var NS som hadde stilt tomten til rådighet bare få år tidligere. 

Som kjent havnet Grieghallen til slutt i Lars Hilles gate, og konsertsalen åpnet i mai 1978, 75 år etter at den første spede idéen dukket opp, visstnok på Edvard Griegs 60-årsdag i 1903.

BA januar 1947. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

                                                                                                                                                                                   

BA februar 1947. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

«Jeg så Edvard Grieg dø»

 

Klikk på faksimilen

«Hans siste bukk vil jeg alltid huske», fortalte Clara Jensen (80) til Bergens Arbeiderblad 31. mai 1961.

Hun  var den siste som så  Edvard Grieg i live.

Da Grieg døde 4. september 1907 var Clara Røde Kors-søster. I elevperioden hadde hun vært pleier for Edvard Griegs svigermor da hun ble syk under et besøk på Troldhaugen to år tidligere.

Og da en allerede syk Edvard Grieg ble enda sykere på Hotel Norge umiddelbart før en reise i begynnelsen av september 1907, var det Clara han budsendte som pleierske.

«Jeg satt hos ham hele natten, han var redd for å være alene», fortalte Clara til Bergens Arbeiderblad. Grieg var svært syk og hadde vanskelig for å puste og Clara måtte støtte ham opp med puter. Om natten ba Grieg Clara sette seg på sengekanten og holde ham i hånden.  Da Grieg døset av benyttet Clara anledningen til å hente matpakken sin et annet sted i rommet. Da våknet Grieg og sa: «Ikke gå fra meg, ta skivene bort her heller». Dagen etter beordret legen og vennen Klaus Hanssen Grieg flyttet fra hotellet til  Bergen kommunale sykehus på Engen, og Clara fulgte med.

På sykehuset ga legen ham en sprøyte. Grieg sa: «Jeg tåler det vel», og falt i en døs. Det ble hans siste ord.

«Utpå natten så jeg at livet begynte å ebbe ut og jeg reiste meg for å gå ut i korridoren og hente en sykepleierske til og for å gi beskjed til fru Grieg. Da var det jeg så at komponisten, dirigenten og pianisten gjorde sitt siste bukk til verden. Han reiste seg opp i sengen og gjorde et bukk og en fin bøyning  – ikke noen stiv og krampaktig bevegelse, men et bukk som om han fra podiet  takket publikum for applausen. Det var ikke til å ta feil av. Et merkverdig syn som har preget seg for alltid på mine netthinner», fortalte Clara Jensen. Intervjuet ble gjort i hennes stue, «oppe under Løvstakken med morgensolen flommende inn over et vell av hvitt hår», som BA skrev. Hun hadde også et fotografi av Nina og Edvard Grieg, med påskriften «Søster Clara, venlig Erindring om Edvard og Nina Grieg. Troldhaugen 8/8 -96.»

«Det var en god død Edvard Grieg fikk. Ingen smerte, ingen dødskamp. Han sovnet herlig inn», sa Clara.

5 kommentarer

Filed under Bergen, kultur