Journalistens minnebok – krigsreporteren

Dagbladet april 1992. Klikk på faksimilen.

Dagbladet april 1992. Klikk på faksimilen.

Dagbladet april 1992. Klikk på faksimilen.

Dagbladet april 1992. Klikk på faksimilen.

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

xx xx

Albert Henrik Mohn (1918 – 1999) fra Fana hadde en av de mest fargerike karrierene noen norsk journalist har hatt. Ja, kanskje den aller mest fargerike.

Først og fremst var han radiomann, og reiste kloden rundt for NRK i mange år etter krigen. Under krigen var han i BBC, med norsk løytnants grad. Hans bergenske og særpregete radiostemme var både kjent og kjær i årene etter krigen.

Men han var også skrivende journalist, først og fremst i VG i mange år. Det var ikke den krigssone i verden han ikke fikk med seg, Afghanistan oftest.  Fra 1950 skrev han bøker, mange bøker, om de fleste kontinenter,  men også skjønnlitteratur.

“Albert Henrik Mohn er litt av et fenomen i norsk presse”, skrev BT da han ble portrettintervjuet der i april 1976.

Avisen fortalte at han tidlig i sin karriere hadde rapportert fra “En verden som den gang ennå var fjern og merkelig og eksotisk”. Nå, i 1976, fikk de fleste denne verden i farger og stereo. Og BT lurte på hvorfor hans karriere i NRK hadde sluttet relativt brått, etter mange års samarbeid.

“… i 1958 tok jeg min hatt og gikk, etter at jeg kom tilbake fra Sovjet med 11 programmer som kringkastingssjef Fostervoll ikke ville sende fordi russerne mislikte dem”, fortalte Mohn.

“Er De så mørkeblå at det nærmer seg det svarte?”, ville BT vite.

“Nei, jeg er nærmest lyseblå. I min ungdom var jeg lyserød. I hvert fall sto jeg til venstre for Håkon Lie under krigen. I London inviterte jeg ham utenfor brakken, slik at vi kunne få gjort opp. Men Olav Rytter la seg imellom, for han syntes det var uverdig at nordmenn slåss”, fortalte Mohn, litt munter, litt alvorsfull.

Om London og nordmenn under krigen sa han til BT: “Men ellers tror jeg ikke at sannheten om London-tiden ennå er skrevet. Det var heroisme, romantikk og skitt, side om side. I den norske klubben gikk det mennesker som ikke tålte synet av hverandre, langt mindre orket å veksle ord med hverandre”.

Albert Henrik Mohn var bror til Frank Mohn, og altså onkel til dagens Trond Mohn. Han giftet seg i England under krigen, med en engelsk kvinne. Han utga sine journalistiske memoarer i flere bind i årene før han døde. I den forbindelse intervjuet jeg ham hjemme på Midtun flere ganger. Det var en opplevelse å lytte til hans historier fra verden den vide.

KLIKK PÅ FAKSIMILENE OG LES MER.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s