Journalistens minnebok – Han som sendte ei helsing heim …

Dagbladet september 1990. Klikk på faksimilen.

Dagbladet september 1990. Klikk på faksimilen.

Dagbladet oktober 1988. Klikk på faksimilen.

Dagbladet oktober 1988. Klikk på faksimilen.

Han var kystkulturens budbringer, Johannes Kleppevik (1947 – 2001), fra Sund på Sotra. Strilene elsket ham. Bergenserne også! Han sang om lokalmiljø og om tradisjoner. Om striledans og oldefar. Om bryggedans og oljeeventyr. Om sjømannslivet i fjerne havner … Mens han trallet og trampet på sildekassen sin. Men til slutt tok idealismen knekken på ham, på økonomien hans. «Jeg er ruinert. Idealismen har tatt knekken på meg. Jeg har en bankgjeld på 800.000 kroner. Om to uker skal banken ha pengene sine. Da må jeg gå fra gård og grunn hjemme på Sotra. Jeg er skuffet over kulturmyndighetenes manglende støtte i arbeidet mitt for kystkulturen.» Sa han til meg i oktober 1988. Jeg skrev det. For Johannes stakk ofte oppom eller innom hos journalister i Bergen. Selv satt jeg på den tiden på Dagbladets Vestlandskontor. Han stakk innom og fortalte om nye plater og nye prosjekter. Om konserter som var på gang. Om radio- og tv-programmer han skulle delta i. Han kom innom før han skulle på langfart på «North Atlantic Ocean», og når han omsider kom hjem, med plastposen full av nye tekster og melodier, alt laget på lugaren i fjerne farvann.  Han fikk en knekk på slutten av 1980-tallet. Men reiste seg igjen, mer eller mindre. I september 1990 kunne Dagbladet fortelle at «Kleppevik er tilbake». Han tok sats igjen, etter år med motgang, og nye kunstneriske utfordringer sto i en slags kø.  «Nå føler jeg at vinden har snudd. Jeg har realistiske plateplaner, og jeg har en invitasjon fra Disney-organisasjonen i USA – og i høst skal jeg på Hurtigrute-turne», fortalte Johannes til Dagbladet, oppglød som vanlig. Jeg husker det, for jeg var en av de journalistene Johannes stadig stakk innom til, og slo av en prat med. På dette tidspunktet i 1990 levde han langt på vei på gode venner og sosialhjelp. Men det kom likevel nye plater, den siste i 1999. Før han en februardag i 2001 ble funnet død på hybelen sin, bare 53 år gammel. Han har fått verdige minner etter seg, blant annet bøker – og et minnefond. Og helsingen han sendte heim vil vi alltid huske … KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s