Bergensere 7 – Pedro

Bergens Tidende mars 1975. Klikk på faksimilen.

En av Norges store avistegnere, VGs Pedro, bergenseren, ble portrettert av BT i mars 1975, i anledning av at hans VG-tegninger skulle komme i bokform – «Pedro i året som gikk». En årlig begivenhet skulle det visst bli.

BT kunne slå fast at Pedros slepne bergenske tungemål stadig var et av hans varemerker. «Som hans borgerlig konvensjonelle eleganse er det», la avisen meget korrekt til.

«Jeg produserer selvfølgelig altfor meget. Annensidetegning hver dag, Ukerevyen hver lørdag, teatertegninger, portretter – nevn det, og jeg har tegnet det!», sa Pedro, med en selvfølgelig selvtillit, legger vi til. Han visste godt hvor feiret og avholdt han var. Men nå hadde han opprettet hjemmekontor, og viste sitt karakteristiske oppsyn på VG-huset bare en eneste gang i måneden, fortalte han.

«Det tok meg hundre eller to hundre år å lære å tegne Gerhardsen, og det er først de to siste årene jeg har fått tak på Bratteli», fortalte han.

I løpet av intervjuet kunne han også fortelle at han i sin tid ble veldig smigret da Lilleborg fabrikker i en annonse introduserte det nye vaskemiddelet Salo som «Salo – alle husmødres trøst» (Pedros egentlige fornavn var Salo). Men da Lilleborg ble oppmerksom på forholdet, døpte de vaskemiddelet om til Zalo, som det jo fremdeles heter!

Men den aller beste historien knyttet til Pedro stammer fra krigens dager. Selv var han med til England på Shetlands-Larsens første tur med flyktninger i 1941. Der ble han tegner i avisen  Norsk Tidend i London. Selv omtalte han seg som et «håpløst militært tilfelle». Men under invasjonen i 1944 var han med sin divisjon til Walcheren, og Pedro ble plukket ut til å foreta en rekognoseringstur med en amfibiebil fordi han snakket tysk – skoletysk, la han til. Så lar vi ham fortelle videre selv: «For det tredje har jeg aldri kunnet lese kart, noe som gjorde at jeg plutselig befant meg i byen Middelburg som huste hovedkvarteret for en tysk stab som ventet på å overgi seg med sine menn. Høyst umilitært med hvitt flagg i den ene hånden og en pistol i den andre, steg jeg ut av bilen, og dermed var det meste gjort. Den hårdeste påkjenningen fikk jeg da jeg fant fram til den tyske generalens lager av champagne», fortalte Pedro til BT. Helt på egen hånd, og nesten uten å vite om det, hadde han altså fått flere tusen tyske soldater til å overgi seg!

Klikk på faksimilen og les mer!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s