Selskapelighet før i tiden

BT 1938. Klikk på faksimilen.

Selskapelighet har aldri vært noen spøk. Det var det heller ikke i 1938. Tvert imot. På 1930-tallet ønsket mange å forenkle selskapeligheten – og foreningen Hjemmenes vel i Bergen laget et eget møte om nettopp «Selskapelighet».

I sin ukentlige matspalte i Bergens Tidende-magasinet refererte «Fru Sarah Dekke» våren 1938 fra møtet.
«Hjemmenes vel har all grunn til å være fornøiet med sitt møte om «selskapelighet», forrige måned.  Hjemmenes vel og Bergens Tidende har også før slått til lyd for omlegning eller forenkling i det selskapelige samvær», innledet hun.
Fru Dekke fortalte om hvordan et barnebesøk på 1890-tallet kunne foregå: «Man blev som regel buden til kl. 4.30. Bordet var dekket i spisestuen. Traktamentet var sjokolade UTEN krem, småboller og almindelige tebrød med litt butterdeig innimellom, pariserstenger eller annet, men ikke stort mere enn en til hver. Så ble bordet ryddet og der blev lekt. I julen spiltes gnav. Besøket holdt som regel til i spisestuen og litt i dagligstuen, men bestestuen var låst og nøkkelen avtatt. Ved 7-tiden blev der servert forskjellige sorter opknekkede nøtter blandet med konfektrosiner i glassvase. I en annen glassvase var der uskrellete appelsiner skåret i båter. Appelsinene var adskillig dyrere enn nu. Var det riktig flott fikk man bringebærsyltetøi eller søtsyltet kirsebær til nøttene. Saft og vann til drikke. Ellers fikk man ofte i barnebesøk multekrem eller bringebærkrem. Klokken 8 var besøket slutt.»
Større barn fikk ha besøk fra klokken 7 til klokken 10.30, fortalte hun, og da var menyen smørbrød med pølse og nagelkjøtt –  og sjokolade å drikke. Brus var der aldri i barnebesøk på den tiden.
Men nå var altså tiden kommet for en liten revolusjon i selskapeligheten, både for barn og unge. Mange voksne ønsket seg enklere omgangsformer. «Men kan man ikke komme sammen med meget mindre ståhei enn nu? Holde mottakelse en gang om måneden for eks. måtte være ideelt. Bli budt te og kaker, punktum. Sitte og prate, utveksle meninger, høre nytt (ikke sladder) o.s.v. og få lov å gå når man selv synes», het det blant annet i et hjertesukk fra en innsender.
Klikk på faksimilen og les selv.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s