Slik ble Ulriksbanen til

BT juni 1957. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Historien forteller at det var i et hyggelig herrelag at ideen oppsto. Det var nyttårsaften 1954. Noen snakket sammen. Slik ble Ulriksbanen unnfanget. «Faren» var glassmester Frithjof Meidell Andersen, fortelles det i boken «Det hendte i Bergen» (Eide forlag 1992).

Vedlagte faksimile er ikke hentet fra boken, men forteller likevel på sin litt tørre måte om hvordan et helt bysamfunn gikk sammen om en viktig oppgave.
De første som pønsket videre på ideen fra nyttårsfesten var menn som overrettssakfører Per Brandt-Hansen, oberstløytnant Johan Møinichen, generalmajor Ragnar Roscher Nielsen,  reguleringssjef Bjarne  Lous-Mohr, professor Bjørn Trumpy, politimester Einar Brinchman, byrettsdommer Einar Meidell, øyelege Albert Johan Rogge og kjøpmann Didrik Mehn-Andersen. Alle syntes at en bane til Ulrikens topp var en glimrende ide.
I juni 1957 var saken kommet så langt at en innbydelse til tegning av aksjer og lån i A/S Ulriksbanen kunne sendes ut via Bergens Tidende.
Samtidig reiste noen fra arbeidsutvalget ut i Europa for å studere forskjellige taubaner der. Byggeoppdraget ble gitt til et sveitsisk selskap.
I 1959 hadde man skrapt sammen en aksjekapital på 400.000 kroner, og i mai samme år kunne arbeidet i marken begynne. Vel å merke etter mye om og men.
Men den 26. februar 1961 ble banen åpnet, med stor festivitas. Snoren ble klippet av ordfører August D. Michelsen. The rest is history!
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s