I Griegs fotspor gjennom Bergen

BA mai 1961. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

 
I Edvard Griegs fotspor gjennom Bergen. Det var rammen for Festspillenes nye byvandring pr. buss 27. mai 1961 – for femti år siden.
 
Tredve festspillgjester hadde fått billett til Grieg-turen, og veivisere var ingen andre enn Carl O. Gram Gjesdal og Sigmund Torsteinson.
 
Idéen til en Grieg-vandring i Bergen fikk Festspillene etter at den britiske dirigenten Sir John Barbirolli alltid ba om å få se steder med tilknytning til Edvard Grieg når han var i Bergen. Dette kunne jo være noe for flere enn kjente dirigenter, tenkte Festspillene. Og hadde helt rett.
 
«En fornøyelig og interessant tur blir det, med historiske minner, ikke bare om Grieg, men også andre av landets store sønner, Ole Bull og Bjørnson og Holberg», skrev BA. Og glemte i farten at også Amalie Skrams barndomshjem i Cort Piil-smauet ved Klosteret var et av stoppene på turen.
 
Turen startet ved Holbergstatuen på Vågsallmenningen, fordi både Grieg og Ludvig Holberg var født i Strandgaten. Og huset der Grieg ble født i 1843, lå der hvor Strandgaten 204 er reist i dag. Det var også første stopp på bussturen i Griegs «fotspor».
 
Deretter gikk turen over Klosteret, forbi Amalie Skrams hjem, der det ble stoppet og deltakerne fikk høre at Skram hadde sendt Grieg følgende forsinkete telegram på hans 60-årsdag i juni 1903: «Mottage et for silde til lykke, forgudede og elskede mester».
 
Deretter gikk turen videre til Engen, hvor det finnes en rekke Grieg-minner, den gang i 1961 også Ekserserhuset, hvor Edvard Grieg og Ole Bull hadde opptrådt for første og siste gang sammen. Bjørnstjerne Bjørnson deltok også ved samme historiske anledning. Nå «en trist, gammel rønne», skrev BA om Ekserserhuset.
 
På Engen fikk passasjerene også vite at Nina og Edvard Grieg bodde i tredje etasje i Engen 46 før de flyttet til Troldhaugen. Det var nok artig nytt for de fleste i bussen. Og for oss i dag. Gateadressen Engen 46 lå den gang ca. i krysset Teatergaten-Komediebakken.
 
På Engen lå også Det gamle sykehus, der Grieg døde i september 1907, «just mens han sto på reisefot for å dirigere en rekke konserter i England»,  fikk bussen høre av guidene Torsteinson og Gram Gjesdal.
 
Turen gikk videre til Ole Bulls plass og deretter til Grieg-statuen i Byparken. Derfra opp på Nygårdshøyden, der Christiestøtten ble avlagt et stopp. Forklaringen: Christiestøtten var først reist på Torgallmenningen, og Grieg skrev kantaten til avdukingen – men ble ikke invitert på festen.
 
Deretter sto Nygårdsparken for tur, der Grieg deltok ved Musikkfesten i 1898. «Til denne festen inviterte Grieg det hollandske orkester Koncertgebau for egen regning og risiko», ble det fortalt.
 
Så kjørte Grieg-bussen oppover Fjøsangerveien, med en titt innom Gamlehaugen og «Stupet» ovenfor Fjøsangerbukten, der Grieg i sin tid hadde truffet keiser Wilhelm i et selskap hos Conrad Mohr. «Keiser Wilhelm hadde eget orkester med til «Stupet», og musikerne fremførte Griegs Peer Gynt-suite», fikk man vite.
 
Troldhaugen var ikke med i turopplegget, ettersom det stedet lå i Fana kommune, og denne turen handlet om Grieg og Bergen.
 
Derimot gikk turen fra Storetveit videre til Landås og Kolstien, hvorfra deltakerne kunne beskue det store området som Griegs bestefar Eilert Hagerup i sin tid residerte over – Landås hovedgård, Fridalen, Fageråsen og Haukeland, fortalte BA.
 
Da Grieg-familien flyttet fra Nordnes til Landås ble det lang skolevei for Edvard, som gikk på Tanks skole, og «hatet det intenst og inderlig»,  ble det fortalt. «Det var som om jeg hadde et helt hestelass på ryggen», skal han selv ha sagt om hvordan skolevesken kjentes på vei oppover til Landås hjemover fra skolen i byen.
 
På vei  mot sentrum var det stopp ved Haukeland sykehus, hvor det ble fortalt at Ninas barndomshjem lå i det hvite huset ved siden av inngangen til sykehuset – «og her har nok Edvard mangen gang stanset på skoleveien og talt med sin søte kusine som siden ble hans hustru», ble det sagt, og BA fikk det med seg.
 
Turens siste stopp var ved Permanenten, der Grieg lå på «lit de parade» etter sin død. «Og herfra gikk det veldige sørgetoget ved bisettelsen», ble det fortalt.
 
Det nye festspillinnslaget ble avrundet med en kopp kaffe og Grieg-musikk i Kunstforeningen, fortalte BA.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s