Ville ha Grieghallen på Ole Bulls plass

BA desember 1961. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

 

«Det vil være ganske meningsløst å binde seg til tomten i Lars Hilles gate som eneste muligheten for Grieghallen …»

Det var ingen hvem som helst som ga uttrykk for dette, men nærmere bestemt byplansjef i Bergen, Olav Nesse, i et intervju med Bergens Arbeiderblad 22. desember 1961.

Og han fikk fint følge, da rådmann for teknisk avdeling, Øivind Walter, ga uttrykk for at tomten i Lars Hilles gate ikke var «særlig velegnet» til formålet, altså til kulturhus.

Derfor kunne avisen med god samvittighet slå til med følgende overskrift: «Meningsløst med konkurranse om Grieghallen før alternativ plassering er behørig undersøkt».

Og forslag til alternative plasseringer var det nok av.

Flere av byens arkitekter ønsket ifølge BA å flate hele Logen-kvartalet, og plassere Grieghallen der. Formannen i Bergens Arkitektforening, Atle Urheim, ga uttrykk for at Logen-tomten på Ole Bulls plass var hans drømmetomt for en Grieghall. For Logen skulle jo rives.

«Når Logen rives burde resten av kvartalet ryddes. Her ville Grieghallen få den plassen som tilkommer en så representativ bygning i Griegs by», mente arkitektenes formann. Også han ga uttrykk for at tomten i Lars Hilles gate var lite velegnet.

» … den mening tror jeg er meget utbredt i alle kretser med interesse for saken. At tomten så langt fra er ideell, er jo hevet over enhver tvil», mente han.

Rådmann for teknisk avdeling derimot, ønsket seg Grieghallen plassert ved Byparken, der Bergen Kunstmuseum Stenersen nå ligger. Det gjorde byplansjefen også. Ingen av dem likte tanken på at Grieghallen skulle ligge der den ligger i dag.

«Under forutsetning av at den gamle jernbanestasjonen rives og en del av parkbeltet fram mot Festplassen tas til inntekt for tomten, skulle det ikke ansees umulig å kunne plassere Grieghallen her», mente byplansjefen.

Det framkom også et forslag om å plassere Grieghallen på østsiden av Smålongeren. Dette forslaget ble prompte avvist av  rådmannen. For også Marken skulle rives, og en innarbeiding av Grieghallen der, ville forsinke rivingen.

En oppgitt spøkefugl kvitret frampå om at Lille Lungegårdsvann kunne fylles ut og Grieghallen reises der – mer midt i Bergen sentrum kunne man ikke komme …

Så langt diskusjonen i 1961. For både før og etter krigen hadde det vært heftig tautrekking om hvor Grieghallen burde og skulle ligge. Like etter krigen ønsket mange at brannvesenet skulle få den øremerkete Grieghallen-tomten i Lars Hilles gate – mens andre mente at Grieghallen burde bygges der Bergen Lysverker fikk sitt bygg.

«Lysverkenes hus, som uten skade for seg selv eller andre kunne vært plassert hvorsomhelst i byen – ble reist på den vakreste og mest krevende tomt», skrev arkitekt Ole Landmark i BA 3. februar 1947. Når denne tomten først var tapt for kunsten og kulturen, mente han at tomten i Lars Hilles gate ville være en verdig beliggenhet for den kommende Grieghallen.

Det mente også kulturredaktør Olav Simonnæs i Bergens Arbeiderblad. 21. januar 1947 skrev han: «Grieghallen faller naturlig inn bak Rasmus Meyers samlinger og Bergens Kunstforening. Det blir et imponerende lite kultursentrum og de tre bygninger vil tilsammen danne en en flott ramme i vest for Lille Lungegårdsvann. La det nå ikke komme flere sleder i veien for Grieghallen. Private har reist saken, men også Bergens kommune og staten har plikter som ikke må glemmes. Noen kulturpause nå er det vi aller minst har råd til.»

Simonnæs innrømmet at det var kjedelig at det var Nasjonal Samling, de tyske nazistenes norske medløpere, som i 1941 hadde stilt tomten i Lars Hilles gate vederlagsfritt til disposisjon for Grieghallens pådrivere. Men:

«Oppriktig talt, er ikke det revnende likegyldig? Også blind høne kan som bekjent finne et korn». Slik kommenterte Simonnæs  det forsmedelige i at det var NS som hadde stilt tomten til rådighet bare få år tidligere. 

Som kjent havnet Grieghallen til slutt i Lars Hilles gate, og konsertsalen åpnet i mai 1978, 75 år etter at den første spede idéen dukket opp, visstnok på Edvard Griegs 60-årsdag i 1903.

BA januar 1947. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

                                                                                                                                                                                   

BA februar 1947. KLIKK PÅ FAKSIMILEN.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Bergensiana, kultur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s