Originaler på hvert gatehjørne

Klikk på faksimilen
Klikk på faksimilen

Bergens Arbeiderblad 26. mars 1947:

Vi husker kanskje Finne-
mann fra  gamle dager og Otto’en fra egne år.
Men byen kryr ikke lenger av originaler,
slik som den gang typer som «Hurra på sjøen», «Doktor-Karen», «Hundredeogtjue» og «Styggepappen» var hverdagslige innslag i bybildet, på siste halvdel av 1800-tallet.
I mars 1947 beskrev Olav Simonnæs noen av byens pussige typer, i en artikkel i Bergens Arbeiderblad.
Som «Gullfisken», en sjømann som hadde fått ene foten skutt av i den amerikanske borgerkrigen på 1860-tallet. «Men han hinket spenstig avsted på trefoten og alltid i perlehumør», fortalte Simonnæs. «Gullfisken» var ekspert på «sannferdige skrøner fra de hvite seils dager.»
En annen pussig person var «Enevoldsen», som var blitt «løyen» etter å ha forelsket seg i en fornem dame han ikke kunne få. «Han gikk sin stille vei fra sitt arbeid til Tyskesmuget, hvor han bodde på et loft. Hver gang han kom til Betlehems skole på Holbergs Almenning – falt han på kne på trappen og ba en stille bønn inn i hatten sin og gikk videre», ble det fortalt.
Stort mindre pussig var ikke «Styggepappen», en staselig kar som ofte sto på gatehjørnene og holdt taler. «Han både talte og diktet på stående fot og samlet en hel menighet omkring seg». Foreldre truet gjerne sine barn med at «no kommer Styggepappen og tar deg».
«Doktor-Karen», byens kvinnelige drukkenbolt,  ble eglet av kjuaguttene når hun ravet gjennom gatene. «Doktor-Karen svarte med steinkast. Men somme tider kunne hun være i bedre humør. Da løftet hun kontant skjørtene og klappet seg på blanke finalen.»
En tigger av den originale typen var Ole Utne. På 1870-tallet vandret han rundt i byens gater i en sid oljefrakk, og gikk inn i husene til folk for å tigge, men ba aldri om noe. «Han bare stilte seg innenfor døren og så fram for seg gjennom et par store hornbriller, tok imot pengestykket, nikket på hodet og gikk – til neste sted, inntil han hadde nok til en dram og en pott øl.»
Og «Hundreogtjue» – en mann som gikk rundt og samlet filler og skrap. «Nokke å hente, nokke å hente?», ropte han. Da åpnet byens madammer vinduene og kastet ut skrap de ville bli av med.
Helt på slutten av 1800-tallet ble mange av disse originalene anbrakt på  arbeidsanstalt og de forsvant fra bybildet.
«Men likevel ble et pent utvalg tilbake», skrev BA. Og takk for det!
Advertisements

1 kommentar

Filed under Bergen, kultur

One response to “Originaler på hvert gatehjørne

  1. Gro Berntzen

    Morsomt å lese om bybildet før i tiden og ekstra artig at det var bestefar (min morfar) som hadde skrevet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s