«Jeg så Edvard Grieg dø»

 

Klikk på faksimilen

«Hans siste bukk vil jeg alltid huske», fortalte Clara Jensen (80) til Bergens Arbeiderblad 31. mai 1961.

Hun  var den siste som så  Edvard Grieg i live.

Da Grieg døde 4. september 1907 var Clara Røde Kors-søster. I elevperioden hadde hun vært pleier for Edvard Griegs svigermor da hun ble syk under et besøk på Troldhaugen to år tidligere.

Og da en allerede syk Edvard Grieg ble enda sykere på Hotel Norge umiddelbart før en reise i begynnelsen av september 1907, var det Clara han budsendte som pleierske.

«Jeg satt hos ham hele natten, han var redd for å være alene», fortalte Clara til Bergens Arbeiderblad. Grieg var svært syk og hadde vanskelig for å puste og Clara måtte støtte ham opp med puter. Om natten ba Grieg Clara sette seg på sengekanten og holde ham i hånden.  Da Grieg døset av benyttet Clara anledningen til å hente matpakken sin et annet sted i rommet. Da våknet Grieg og sa: «Ikke gå fra meg, ta skivene bort her heller». Dagen etter beordret legen og vennen Klaus Hanssen Grieg flyttet fra hotellet til  Bergen kommunale sykehus på Engen, og Clara fulgte med.

På sykehuset ga legen ham en sprøyte. Grieg sa: «Jeg tåler det vel», og falt i en døs. Det ble hans siste ord.

«Utpå natten så jeg at livet begynte å ebbe ut og jeg reiste meg for å gå ut i korridoren og hente en sykepleierske til og for å gi beskjed til fru Grieg. Da var det jeg så at komponisten, dirigenten og pianisten gjorde sitt siste bukk til verden. Han reiste seg opp i sengen og gjorde et bukk og en fin bøyning  – ikke noen stiv og krampaktig bevegelse, men et bukk som om han fra podiet  takket publikum for applausen. Det var ikke til å ta feil av. Et merkverdig syn som har preget seg for alltid på mine netthinner», fortalte Clara Jensen. Intervjuet ble gjort i hennes stue, «oppe under Løvstakken med morgensolen flommende inn over et vell av hvitt hår», som BA skrev. Hun hadde også et fotografi av Nina og Edvard Grieg, med påskriften «Søster Clara, venlig Erindring om Edvard og Nina Grieg. Troldhaugen 8/8 -96.»

«Det var en god død Edvard Grieg fikk. Ingen smerte, ingen dødskamp. Han sovnet herlig inn», sa Clara.

Advertisements

5 kommentarer

Filed under Bergen, kultur

5 responses to “«Jeg så Edvard Grieg dø»

  1. Ketil Johnsen

    Gratulerer med dagen, Truls – pur, deilig fortapelse for oss som aldri får fingeren ut av fortiden.
    k

  2. Elin Tuntland

    Jeg gleder meg til fortsettelsen, Truls! Dette blir en koseblogg å følge med på!

  3. Inge Glambek

    Slit`an med kjempestilig blogg, Truls.
    Dette er jo knall. Gleder meg til masse mer……….

  4. Tilbaketråkk: I Griegs fotspor gjennom Bergen | Bergensiana

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s