
BT 19. juni 1957. Klikk på faksimilen. BT 19. juni 1957. Klikk på faksimilen.

BT 19. juni 1957. Klikk på faksimilen.
Det var årets filmbegivenhet i 1957. Ingen tvil. Sikkert 1950-tallets filmbegivenhet i Norge også. Hollywood-filmen “The Vikings” ble spilt inn i Hardanger!
For i mai 1957 ble Hardangerfjorden inntatt av vikinger med plastikkhjelmer og gummisverd. Hollywoods tøffeste stjerner skulle være med.
Men før de dro til Hardanger, kom de en svipptur innom Bergen. Kirk Douglas, Tony Curtis og Ernest Borgnine. 18. juni landet de på Flesland, elleville bergensjenter ventet på flyplassen.
“Kirk på sykkel i Fjellveien”, kunne BT fortelle dagen etter. Da hadde filmstjernene uventet slått seg løs med hummer og røkelaks på Bellevue om kvelden. På vei hjem til Hotell Orion “kapret” Kirk Douglas en sykkel fra en av de mange frammøtte autografjegerne og spurtet rundt i Fjellveien på den.
Avisen kunne også slå fast at “Tony Curtis mest utsatt for bergensjentenes begeistring under inntoget i Bergen i går”. Kanskje ikke så rart, ettersom selveste Marilyn Monroe hadde lagt seg flat flere år tidligere.
Stjernetrioen forlot Bergen allerede dagen etter, fordi været i Hardanger viste seg perfekt for filming av vikinger.
Filmen fikk verdenspremiere i New York i juni året etter, i forbindelse med en “Viking-uke”. Norgespremiere var det i Konsertpaleet i november 1958. Mye god norgesreklame, ble det slått fast. ” … og en gaus av blod og svir og voldtekt”, la anmelderen til.
Klikk på faksimilene og les mer!

BT 19. juni 1957. Filmstjernene ankommer Bergen.
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Lagret under Bergen, Bergensiana, kultur
Tagget som 1957, Bergen, Bergens Tidende, Bergensiana, Ernest Borgnine, gamle aviser, Kirk Douglas, Tony Curtis, vikingfilmen
Jeg var med min far ned til vikingskipet på Strandkaien, tror jeg, og besøkte en slektning som var statist der. Han hadde lagt seg til stort svart skjegg. Det var en solfylt dag. Jeg husker det var et rotet dekk med mange folk og klær som lå omkring. Jeg forstod ikke helt omstendighetene rundt det, men en mann gikk opp til dragehodet og tok ut øyet. Han puttet en papirlapp inn i hullet og satte det på plass igjen som en kork.
Et av vikingskipene, en fullskalakopi av Gokstadskipet, ble i etterkant av filminnspillingen seilt over Atlanteren til New York. Kirk Douglas hadde satt opp en pengepremie på 5000 $ til dem som var modige nok til å ta utfordringen og seile skipet over innen 25 døgn. Skipet ble først døpt og registrert i skipsregisteret som “Ormen Lange”, men ble siden omdøpt til “The Vikings” i forbindelse med overseilingen i 1958. Skipet ble bygget i furu av Hans Askvik på Os. Med Rolf Schønheyder som reder og Bergensskipper Thorvald Lihaug som høvedsmann, tok overfarten 21 døgn. Skipet ble senere fraktet til Tyskland for bruk i andre filminnspillinger. Beretningen er glimrende og muntert beskrevet i ekspedisjonsmedlem Thor Solbergs bok “Landkrabber i Viking”, som nok kan finnes på biblioteker her og der. Om noen vet hva som videre skjedde med skipet, så ta gjerne kontakt med meg. Mest trolig er det vel råtnet opp eller hugd opp. Uansett står overseilingen i 1958 igjen som en av de tidlige vellykkede overseilingene med vikingskipskopier i nyere tid.
Hei Jørn! det du forteller om her er omtalt i BTs tidsbildebok om 1950-årene, som kom ut i høst. Kanskje finner du noe å gå videre på der. Ferden, eller overfarten, ble beskrevet fra dag til dag i BT.
Jeg får ikke året 1957 til å stemme ! Kan det ha vært 1967 ?
Joachim Grieg & Co.var speditører for filmselskapet og hadde også nettopp startet en avdeling for flymekling og flyfrakt.
Råfilmene som ble tatt opp ble sendt med fly til Hollywood for bearbeiding og klipping. Noen filmruller ble sendt til England.
Jeg var selvbygger og hadde en gammel varebil som var fylt opp med alskens typer verktøy.
Produseren med kone kom med sjøfly til Sandringham sjøflyhavn i Sandviken, medbringende en del filmruller som skulle sendes fra Bergen Lufthavn, Flesland. Ekteparet spurte om jeg hadde bil og kunne kjøre dem til jernbanestasjonen.
Stor var overaskelsen da jeg åpnet sidedøren og la de kostbare filrullene
rett opp på verktøyet !!
Ekteparet var litt storvokst så vi satt litt trangt foran i bilen fra Sandviken til Bergen jernbanestasjon.
Litt artig !!!!
Det er nok ikke samme begivenhet du beskriver. For det første var jeg ikke begynt på skolen da jeg var med min far på vikingskipet. Da opplevde jeg tilværelsen mer fragmentert enn ti år senere. Da var jeg 16-17 år , og for det andre var slektningen min som var statist, vei ingeniør i Iran på den tiden